Hei!
Nå nærmer julen seg og i den anledning ønsker jeg
gi bort "
Pigmentering av bryn"
(verdi 4500,-) til
en heldig vinner! Alt du trenger å gjøre er å kopiere konkurransen min, og legge den ut på
bloggen DIN :-) Etterpå kan du poste linken din til innlegget ditt under her, som en bekreftelse på at oppdraget er utført! Er du for ung til å kunne bruke "gaven selv", kan du gi den bort til en voksen :-) Samme konkurranse er på
facebook, og vil bli slått sammen med denne!!
Den 23 desember blir
du som vinner kontaktet! :-)
Sjekk ut
disse brynene inne på bloggen min. Bryn skaper balanse, og gir deg det lille ekstra! Jeg blogger stadig om "
Permanent Makeup" så sjekk bloggen for flere innlegg!
Nye bryn kan se slik ut!! :-)Ønsker deg en fortsatt fredelig førjulstid! Meld deg gjerne inn i
facebook gruppen min :-)
Mvh
Solvår Hegge
Hei og hopp alle sammen :) Beklager beklager for enda et lite fravaer fra bloggen. Men saann blir det av og til. Uansett! Jeg har jo litt aa fortelle naa. Jeg har jo opplevd supermasse i det siste. Jeg fikk jo ikke fortalt dere at jeg skulle paa tur med alle utvekslingsstudentene, men det har jeg altsaa vaert. Har vaert hjemme en uke naa, og de to ukene foer var jeg og reiste rundt i soer-Mexico med alle utvekslingsstudentene i hele landet. Det foerste jeg maa si er at de to ukene har vaert de beste ukene paa hele oppholdet mitt her i Mexico. Det var en fantastisk reise! Jeg skulle gjort saa mye for aa kunne gjoere det samme igjen. Turen vi dro paa heter "Ruta Maya" og er en rundtur i det soerlige Mexico som utvekslingsorganisasjonen AFS arrangerer for alle utvekslingsstudentene i landet hvert aar. Vi fra Monterrey satt paa buss ei hel natt ned til Mexico City hvor vi alle moettes. Vi var omtrent 90 utvekslingsstudenter samlet + en del ledere som skulle holde styr paa oss. I Mexico City ble vi fordelt paa tre busser, og turen besto av aa kjoere fra plass til plass. Noen netter sov vi paa hotell og noen netter paa bussen paa de lengste avstandene. Navnet "Ruta Maya" kommer av at paa turen besoekte vi alle plassene Mayaindianerne holdt til i sin tid. Vi var rundt forbi og saa paa ruinene etter dem og fikk hoere historier og fakta om folket.
Jeg holder i disse tider paa aa mekke sammen en reiseartikkel som jeg skal sende til Vesteraalen. Der har jeg utdypet en god del mer og blant annet skrevet den mest vesentlige infoen om hva og hvem Mayaene var. Derfor haaper jeg at dere som er interesserte i aa vite om dette kan vente til artikkelen min kommer ut i avisen. Jeg skriver bare litt kort og greit her naa saann at det blir litt interessant for dere aa lese artikkelen naar den kommer =)
Ellers paa turen fikk vi besoeke turistattraksjoner paa de stedene vi kom til samt at vi fikk fritid til aa kunne utforske og vandre i byene vi besoekte. Jeg har sett saa mye fantastisk som vil vaere minner for resten av livet og som jeg aldri vil glemme. Denne turen er noe jeg vil se tilbake paa med et stort smil i mitt indre.
Ellers er jeg naa tilbake til hverdagen i Monterrey. Men her skjer litt av hvert her ogsaa for tiden. Min vertsmor Maria skal opereres i neste uke. I den anledning kommer en masse familie og slekt paa besoek og skal bo her i huset hele uka. De trenger visst alt som er av plass, og jeg er dermed "kastet ut" av huset. Jeg skal bo hos en annen familie hele neste uke (og muligens uka etter ogsaa..). Jeg drar i morgen. Jeg kjenner ikke disse folkene, og maa aerlig innroemme at jeg ikke hadde veldig lyst til aa drive med farting rundt forbi naa. Jeg er lei til tusen og har ikke guts til noe som helst mer i Mexico. Jeg har saa kraftig hjemlengsel som det er mulig aa ha. Men etter aa ha snakket med mamma saa er jeg som alltid mer positiv og ved bedre mot. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten mamma. Hun er den eneste som klarer og faa meg til aa se litt lysere paa livet naar jeg ser som moerkest paa det. Takk til verdens beste mamma. Ingen kan noengang erstatte deg. Hun sitter til og med oppe til 03:00 paa natta for aa nakke med meg paa Skype for min skyld. Og kanskje litt for hennes skyld ogsaa da, siden det skjer saa mye elendighet i Mexico for tiden og hun dermed er litt engstelig. I dag stresset jeg nemlig hjem fra skolen for aa rekke og moete dem paa Skype. Dere har stilla klokka dere vet dere, noe meksikanerne ikke har giddet aa gjoere enda. For tiden er det altsaa 8 timers tidsforskjell og ikke 7. Noe som vil si at jeg kom hjem til ingen paa Skype, men en e-mail i innboksen. Fra mamma. Hun hadde vaert paalogget for aa sjekke om jeg var der, noe jeg jo ikke var siden jeg da mest sannsynlig satt paa bussen hjemover. Hun skriver alltid saanne e-poster som faar meg til aa savne de der hjemme tusen ganger kraftigere. NEI, ikke slutt med det, for jeg elsker de mailene. De faar meg ogsaa til aa innse hvor mye dere betyr for meg. Uansett; jeg ble skikkelig emosjonell fordi jeg maatte dra i morgen og vaere borte 1 eller 2 uker uten aa faa snakket med dem. Mens jeg satt der og var trist og lei ringer det plutselig paa Skypen, og gjett 1 gang hvem det var. Jo mamma. Hvem fikk ikke hjertet opp i halsen av glede?! Det var meget seint der hjemme, og de hadde lagt seg for lengst, men mamma hadde vaert urolig og fikk ikke sove paa grunn av alle de grusomme nyhetene fra Mexico hun har sett paa TV i det siste, saa hun bare maatte ned for aa sjekke om jeg var paalogget. Og selvfoelgelig var jeg det. Takk for at du kom mamma. Next 1 (or 2) week(s) rescued. Neste uke har vi ogsaa paaskeferie, saa ingen skole da nei. Har ogsaa faatt vite at jeg skal paa en camp med den familen jeg skal bo hos fra loerdag til tirsdag, saaee, haaper det blir bra, selv om jeg absolutt ikke er i humoer til det. Det blir nok bra. Proever aa overtale meg selv her....
Jaaaa. Det ble mye snakk her naa. Men har man mye som maa ut saa har man mye som maa ut. JEG KOMMER HJEM I BEGYNNELSEN AV MAI. Og du store hvor glad jeg er for det. Jeg er ufettelig rastloes naa og klarer ikke vente paa det flyet. Haaper bare AFS finner meg en billett raskt.
Ellers har det vaert kraftig vind/storm/orkan/tornado her i natt. Jeg har ALDRI opplevd makan. Jeg sov omtrent ikke i natt, baade paa grunn av usannsynlig braak og frykt for at huset skulle rives avgaarde. Jeg mener det naar jeg sier det, jeg har aldri opplevd noe saant foer. Og jeg er HELT serioes naar jeg sier at jeg tenkte at vinduene kom til aa knuses. Det var et usannsynlig braak og persienner og det som var tilgjengelig ble kastet veggimellom. Jaja. Jeg lever jo fortsatt.
Naa skal jeg pakke til i morgen. Litt problematisk i og med at jeg ikke vet om jeg skal vaere borte 1 eller 2 uker. Lurer paa hva jeg gjoer med det. Vi snakkes. Og vi ses om ikke lenge. I kveld skal jeg legge meg tidlig, jeg er doedstroett og utmattet og ikke minst utsvettet og kraftig dehydrert paa grunn av denne evindelige varmen. Aaaah jeg gleder meg til litt kaldere og friskere klima! TENK at jeg sier dette.... KLEM
...og en god stund siden sist jeg skrev noe interessant til dere. Tiden har flydd avgaarde i det siste, og naa er det plutselig mars. Det betyr: Ikke lenge til jeg kommer hjem. Noe som er bra. For tiden kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg og ser fram til aa komme hjem. Det skal bli saa ufattelig godt. Forresten saa har jeg tanker om aa endre litt paa planene ang. hjemreise. Felles hjemreise for alle utvekslingsstudentene er i begynnelsen av juli. Her i Mexico faar vi sommerferie i mai en gang, og det betyr at det er 1-2 mnd fra skoleslutt fram til hjemreise. I og med at jeg ikke har noen konkrete planer for den tiden, saa har jeg begynt aa tenke at jeg drar hjem saa fort skolen har sluttet for aaret. Det vil si i mai. Av den enkle grunn at det er totalt meningsloest aa slenge rundt her uten et slag aa gjoere i mer eller mindre to maaneder. Det gidder jeg virkelig ikke. Og dessuten saa vil jeg bare hjem saa fort som mulig. Saa den ideen syns jeg var utmerket. Naa maa jeg bare dra aa snakke med raadgiveren min og faa greie paa noeyaktig dato for skoleslutt, ogsaa maa jeg selvfoelgelig snakke med vertsfamilie og ikke minst AFS om planene saa jeg faar booket flybillett. Jepp. Saa det er det jeg tenker jeg kommer til aa gaa for naa, hvis ikke det dukker opp umiddelbare og lite sannsynlige endringer. Hva planene blir naar jeg kommer hjem er fortsatt litt uvisse. Jeg har noen ulike alternativer, saa vi faar se hva jeg bestemmer meg for og hva som gaar i orden. I og med at min kjaere Amanda naa bor paa soerlandet saa er det mulig jeg blir vaerende der sammen med henne til resten av folket kommer nedover senere. Det er noe som frister veldig. Bli ordentlig kjent med Kristiansand, og en smule stoerre og varmere by enn Sortland. Ikke fullt saa langt unna Oslo heller.. Hvis dette skal ordne seg saa maa det fikses et sted aa bo, og det er det jo ikke sikkert at saa lett kan fikses. Hvis ikke drar jeg'an fullt ut og drar saa langt nord jeg omtrent kan komme. Da blir det gjenforening med familien, masse familiekos, jobbing haaper jeg og teorikurs for lappen. Den maa jo ogsaa fikses naa.... Noen som har bedre ideer for denne tiden som jeg burde se paa? Noen i Norges vidstrakte land som vil ha meg paa besoek kanskje??
Om akkurat en uke, neste fredag, drar jeg paa tur med alle utvekslingsstudentene i hele Mexico. Det er en ganske stor tur hvor vi kommer til aa vaere borte i omtrent 2 uker. Vi skal reise rundt i hele landet og besoeke mange forskjellige steder. Vi skal blant annet til Cancun, hvilket som for dem som ikke maatte vite det betyr kritthvite strender, sol, varme og palmer. Stikkord: Bilder folkens, bilder. Gled dere. Det blir en kjempespennende tur. Haaper det blir knallers. Vi fra Monterrey drar med buss til Mexico City paa kvelden neste fredag, og derfra er det en annen buss (tror jeg??) som vi drar videre med sammen med de andre. 2 uker fri fra skolen blir det ogsaa. Turen avsluttes den 25. mars, og da er det nesten april. I begynnelsen av april har vi en uke fri, saa det er faktisk ikke mye skole igjen naa.. Som sagt; tiden flyr virkelig.
Ellers skjer det ikke noe spektakulaert her i Mexico. Jeg er 18!! Det har jeg jo ikke skrevet her nei. Er en stund siden naa da. Anyways, paa dagen, som var en mandag, dro jeg og noen venner og spiste paa restaurant paa kvelden. Det var kjempekoselig. Jeg har enda ikke faatt hatt noen stor feiring, men det blir det uansett naar jeg kommer hjem. Paa en eller annen maate. We'll see. Sist helg var jeg ute med noen venner. Det var kjempeskoey. Ble hentet av en kompis loerdagskveld foer vi dro til et utested. I kveld troor jeg at jeg skal ut og spise tacos med Sary og gjengen siden hun ikke drar til Sabinas foer i morgen. Og i morgen har jeg planer om aa dra paa shopping. Hvis jeg klarer aa dra meg opp av senga. Maria kjoerer meg, hvis ikke blir det taxi. Denne uka har jeg forresten tatt bussen hjem fra skolen hver dag. Ana har snappet bilen, og siden hun ikke kommer hjem foer utpaa kveldingen hver dag saa har ingen kunnet komme aa hente meg. Det er saann system her at naar du skal ta bussen hjem saa maa du kjoepe en slags billett i resepsjonen paa skolen. De som tar bussen fast har jo dette kortet som varer hele semesteret eller aaret ut, saa denne billetten jeg snakker om er for dem som bare tar bussen i ny og ne. Saa, jeg kom de foerste dagene og bad om denne billetten. Paa slutten av uka begynte det aa bli en smule pinlig aa gaa inn der for igjen aa spoerre om den bussbilletten, og i gaar begynte billettdama og le da jeg igjen kom for aa kjoepe enda en billett. I dag da jeg skulle gaa for aa kjoepe bussbillett for siste dagen (haaper jeg..) var det bare "En bussbillett, ikke sant?" med det samme jeg hadde entret rommet og naad fram til disken. Hun er naa vant til at jeg dukker opp der inne hver eneste dag. Funny. Carla har faatt vannkopper og maa vaere hjemme i 2 uker. 1 uke er naa gaatt siden hun fikk elendigheten, saa en uke gjenstaar. Deilig for meg, fordi jeg dermed faar staa opp seinere. Ikke det at det er lettere aa staa opp klokka 7 enn klokka 6, men u understand. Hushjelpa fikk vannkopper foerst. Hun var borte i 2 uker, noe som var ganske ille fordi verken klaer eller hus ble vasket og ryddet. Jajjaja. Hun smittet altsaa Carla, og jeg priset meg lykkelig over at vannkoppene saa seg ferdige med meg allerede da jeg var bittebitteliten. Det er jo saann at man bare faar det en gang, ikke sant???! Fingre og taer krysset....
Busstoppet mitt er rett ved en 7eleven-butikk, saa i dag etter avstigning var det rett inn og grabbe til seg godterier ettersom jeg var ekstremt soetsugen. Noe jeg egentlig er ganske ofte, saa flaks for meg at plasseringen av 7eleven-butikken er like ved mitt busstopp =)
Nok babbel for i dag. Naa er det helg og jeg skal slappe av og kose meg. Naa haaper jeg at jeg finner haugevis av nice klaer i morgen. Jeg er i shoppehumoer. Har ikke vaert paa shopping paa aar og dag. Takk for meg. Vi snaekkes.
Ps: Hvis noen fortsatt har lyst til aa sende meg norsk godteri (som Smash, melkesjokolada osv.) saa er det aapent for det. Altsaa, jeg bor fortsatt her i den samme familien. Adressen som jeg skrev i et innlegg lenger ned er altsaa fortsatt gjeldende. *Smisk smisk* Adios!
Jadda, da sitter jeg her igjen. Det er natt til soendag. Klokka viser i denne stund 03:32. Som vanlig er jeg ikke troett og gidder dermed ikke gaa aa legge meg. Saa jeg sitter her da, paa datarommet. Det er stilt i huset, alle har gaatt til sengs bortsett fra meg. Leste tidligere i dag en artikkel paa abcnyheter.no om en mann fra Sverige som driver med tankelesing og masse saann superspennende og interessante ting. Jeg soekte han opp paa YouTube naa i kveld og ble sittende der. Saa spennende var det. Har vaert og spist nattmat ogsaa gitt. Maa jo finne paa noe naar jeg kjeder meg og det ikke finnes andre ting aa gjoere. Egentlig skulle jeg ut i dag. Det var liksom meningen. Hadde avtale med en kompis fra skolen om at han skulle hente meg ogsaa skulle vi dra paa et utested. Jeg satt imidlertid og ventet hele kvelden og utover i de sene timer. Plutselig tikker det inn en melding, klokka 03:00 eller noe: "Jeg hadde vondt i huet, gikk og la meg kokka 6 og vaakna ikke foer naa! Unnskyld!!!!" Jatta jatta. Loerdagskveld ruined. Menmen. Han var visst veldig lei seg og ba om tilgivelse og sa at vi drar ut snart igjen. Saa jeg antar han er tilgitt. Selv om jeg var forbanna. Jeg hater aa sitte inne i helgene. Virkelig hater det. Jeg blir rastloes og kjeder raevva av meg. Men ja. Vi drar ut snart igjen. Forhaapentligvis.
Dagens/nattens update. Jeg lurer av og til paa hvorfor jeg egentlig har denne bloggen. Vurderer noen ganger aa slette den. For jeg skriver jo ikke akkurat ofte. Og antall mennesker som leser her er vel ogsaa minimalt. Egentlig skriver jeg jo kun for meg selv. For at det kan vaere artig aa lese senere. Saa, hyggelig med dem som gidder aa lese da i hvert fall =) Noe usaklig blir det av og til (ofte), saann som f.eks. naa. Menja. Naa skal jeg ikke skrive mer. Tror, bare tror, at jeg muligens gaar og legger meg naa. Snart. God morgen til alle der hjemme. Ha en straalende soendag. I morgen tror jeg faktisk at jeg skal ta meg en tur til et kjoepesenter. Jeg har pinade meg ikke shoppet paa aar og dag. Haaper bare Maria gidder kjoere meg. Ellers blir det taxi. Orker ikke sitte enda en soendag i dette huset. Og jeg er som sagt utsultet paa shopping. Haaper haaper haaper at jeg faar kommet meg. Det haaper jeg. God natt!
Naa har jeg nettopp kommet hjem fra trening. Har faatt dusjet og har planer om aa legge meg meget snart. Kveldsmaten dropper jeg i dag, er fortsatt kvalm etter overspisinga av sjokolade tidligere i dag.
Treninga var skikkelig slit i dag. Det foerste jeg merket da jeg entret treningssalen var at det var utrolig innestrengt, varm og klam luft der inne. I mitt sille sinn haapet jeg at treneren ville komme til aa sette paa air-condition, vifter og alt som var, men det skjedde imidlertid ikke. Jeg fikk litt panikk, men kom meg gjennom baade aerobic-timen og salsa-timen uten aa omkomme, selv om det var veldig naer. Etterpaa saa jeg ut som en kokt tomat, jeg sverger paa det. Det er skikkelig flaut. Alltid naar jeg trener og ellers bli overanstrengt saa blir jeg serioest knallroed i trynet. Og ingen her i Mexico blir det fordi de alle er moerkere i huden. Saa, det er doedspinlig av og til. Men pytt, det kunne da virkelig vaert verre. Svettet faar jeg i hvert fall, og det skal jo vaere saa bra for saa mangt. I dag var ogsaa salsa-timen meget overfylt. Det kom en haug med nye salsaentusiaster, og det gjorde jo sitt for at det ble plassbegrensninger. Men som sagt, fikk i hvert fall svetta av meg all sjokoladen.
Etter treninga var de blodslit oppover alle bakkene til huset. Ahh, det er nesten saa jeg maa legge meg ned halvveis paa veien for aa faa igjen pusten. Men jeg klarte aa kave meg opp og omtrent sjanglet den siste veien fram til doera. Flott var det da at Maria og Carla svingte inn rett etter meg og annonserte at de hadde ringt meg for aa hente meg (...) Smart som jeg er hadde jeg paa lydloes saa noe ringing hadde ikke jeg faatt med meg. Naa har jeg laert at jeg skrur paa lyd paa telefonen hver gang etter trening. Bare saann i tilfelle. Jeg kom meg etter hvert inn paa kjoekkenet og bokstavelig talt slukte et stort glass iskaldt, helt fantastisk deilig vann. Vann er det eneste som staar i hodet paa meg og som jeg klarer aa tenke paa etter trening. Takk Gud for vann.
Det var dagens meddelelse. Kan ogsaa saa vidt nevne at ting gaar min vei for tiden. Jeg skal vaere forsiktig med aa fortelle for mye med en gang, for ingenting er sikkert enda. Men saken er at ting har blitt veldig bra med hensyn til vertsfamilien min. Jeg tok initiativ til en ordentlig samtale med Carla denne helga, og vi er naa kjempegode venner. Er litt frustrerende aa tenke paa at alt egentlig bare har skyldtes misforstaaelser. Carla er en kjempejente. Jeg er kjempeglad i henne. Saa, mitt stoerste oenske er at jeg naa for fortsette aa bo her i familien. Helt aerlig saa tror jeg det skal gaa i orden, det eneste jeg maa naa er aa faa snakket ut med Carlos. Det faar jeg forhaapentligvis gjort kjempesnart. Haaper han har litt naade og medlidenhet igjen med meg og at han kan gi meg en sjanse til.
Vi blogges, alle venner. =)
I dag er det soendag, og klokka er naa 12:30. Carla stakk avgaarde i 10-tiden i morges. Jeg vaaknet og fikk ikke sove mer, saa jeg sto opp, gikk i dusjen og vandret ned for aa spise frokost. Der ble jeg moett av et herja kjoekken. Poser, matrester av ulikt slag og tomme vinflasker utover bord og benker og en haug med uroert oppvask stablet inn i kroken av kjoekkenbenken. Ana hadde visst en liten sammenkomst i gaar kveld/natt. Siden vi har hushjelp her i huset er det alltid stroekent i huset til enhver tid og dermed sjeldent at man ser slikt som dette. Men hun stikker jo avgaarde i helgene, og ingen av jentene her i huset er saerlig glad i aa rydde opp etter seg selv, saa da blir det jo som det blir. Jeg ryddet meg naa vei gjennom alt rotet og skrotet og fikk laget meg to poelser med broed. Ana sover fremdeles. Naa sitter jeg i senga paa rommet og spiser fettfrie kaker mens jeg venter paa at mine kjaere faar fingern ut og kommer paa Skype.
Vi hoeres!
Naa sitter jeg paa skolen og venter paa at klokka skal bli halv 3. Jeg er egentlig ferdig, men har et moete med ei gruppe jeg er med i her paa skolen naa om en halvtime. Saa derfor sitter jeg her fortsatt. I dag tidlig dro Maria til Mexico City, og Carlos er bortreist paa en av sine mange reiser med jobben, saa denne helga blir vi tre jentene alene hjemme. Det er deilig. Skulle egentlig ta bussen hjem i dag siden Maria ikke er her, men saa fikk jeg vite om moetet og Sary sa onkelen kunne kjoere meg hjem etterpaa, saa da slapp jeg det. I dag hadde jeg engelsktime. Nivaaet i denne klassen er saa sykt mye lavere enn mitt engelsknivaa, saa jeg fungerer naa som en ekstralaerer og driver og hjelper alle de andre med deres engelskkunnskaper. Det er egentlig ganske goy. Naa har jeg jo litt aa gjoere i en av mine klasser i hvert fall. Noe jeg ikke har nevnt foer fordi jeg nettopp har merket meg det selv er at det er ganske klasseforskjell her paa skolen. At det er store klasseforskjeller i Mexico har jo aldri vaert noe aa lure paa, men at det fantes innad skolene ogsaa ante jeg ikke. Dette merker jeg fordi jeg har flyttet og byttet masse mellom mange forskjellige klasser mens jeg har vaert her, dessuten har jeg faatt det fortalt av raadgiveren min. Det er derfor utrolige forskjeller paa engelskkunnskapene blant elevene. Det foerste semesteret gikk jeg i klasser med de "rikeste", hvis jeg kan si det paa den maaten. Alle snakket supert engelsk osv. Naa gaar jeg i klasser med helt andre siden jeg ville ha timer kun paa spansk. Engelskkunnskapene her er betydelig lavere. Systemet er saann at noen paa skolen her kommer fra offentlige skoler, hvor alt selvfoelgelig er mye daarligere enn paa de private skolene som de fleste her paa skolen kommer fra. Disse fra offentlige skoler er jo da ogsaa de som kan minst engelsk og blir dermed plassert i egne klasser. Saa, saann er det her.
Vi snakkes. Sunniva
Naa sitter jeg paa skolen og gleder meg til jeg skal hjem aa spise Freia Melkesjokolade. Ogsaa gleder jeg meg veeldig til salsa-timen i dag! :D
Jeg er fullt klar over at jeg har vaert kjempekjip som ikke har lagt ut bilder til dere. Men det fins en unnskyldning. Som jeg har nevnt tidligere saa kan jeg ikke bruke min egen pc her borte fordi stikkontaktene her er totalt annerledes enn i Norge. Derfor har jeg ikke faatt lagt inn bilder. Pappa har naa sendt meg en minnepenn, og planen er aa overfoere bilder til den pc-en jeg laaner av Maria og deretter overfoere til minnepennen saann at jeg faar bildene med meg hjem igjen. Saa, det kommer bilder til dere. Og jeg kom akkurat naa paa at jeg kan finne noen bilder til dere paa Facebook, hvor det ligger hauger av bilder fra Mexico-tiden min, og sette de inn her. Saa naa faar dere se litt av hvordan jeg har det her! Finally! Bedre sent enn aldri.
Fra venninneturen til Sabinas:
Jeg, min venninne Sarybel helt til hoeyre og noen venner av henne i Sabinas
Jeg, mine venninner Adriana og Sarybel og kusina til Sarybel helt til venstre
Oss paa disco
Utenfor diskoteket
Oss igjen
I en park. Vi rasta ved et bord og spiste papas fritas (potetgull) og drakk brus til lunsj
Sarybel og jeg spiser churros (noe av det beste du finner her i Mexico)
Sarybel, Adriana og jeg
Jeg og min eldste vertssoester Ana fra juleferien i Hermosillo
Jeg, vertssoester Ana, verssoester Carla, kusine, vertssoester Adriana og kjaereste til fetter
Dette er fra den foerste tiden min her. Noen venner fra skolen. Gammelt bilde
Saa her fikk dere litt bilder folkens! Haaper dere er fornoeyde. Flere kommer nok sikkert. Naa maa jeg loepe. Jeg har kjemitime. Ja, kjemi faktisk! Ha det supert!
Mange av dere vet nok ikke at jeg og min gode venninne Ragnhild gjennom en lang periode av livet har hatt en droem om aa dra til Cuba. Jeg husker helt fra barneskolen av at vi drev og droemte og snakket og planla at vi en dag skulle leve ut droemmen vaar aa dra til Cuba. Droemmer er en fantastisk ting. Det er det som gjoer livet spennende aa leve, at man kan droemme om ting man vil gjoere eller oppleve. Noe annet som er fantastisk og unikt med droemmer er at de ikke eier begrensninger. Naar man droemmer har man lov til aa droemme om alt man vil og uten en eneste begrensning. Noen droemmer blir til virkelighet, mange blir det ikke. Men det er en del av livet. Ikke alt skal bli virkelighet heller. Hvis det hadde det saa hadde det mistet mye av sin verdi. Men saa er det likevel saa bra at vi alle har mulighet til aa jobbe for aa oppnaa vaare droemmer! Og naar/hvis man da er saa heldige at en droem gaar i oppfyllelse saa er det desto mer fantastisk. Dere lurer kanskje naa paa hva som er poenget mitt med dette, og det skal jeg fortelle dere. Dere husker kanskje at jeg i et innlegg tidligere nevnte et program som heter Gateway College (hvis ikke, bla litt ned). Altsaa studier i utlandet. Cuba er blant destinasjonene, og jeg og Ragnhild har naa funnet ut at dette er muligheten vi har til aa faa levd ut droemmen vaar. Ja, vi skal til Cuba. Et helt semester etter videregaaende. Mulig vi maa jobbe en liten periode foerst, men saa er det rett til det karibiske hav. Vi er helt yre naa av forventninger og livslyst. Vi har utrolige forventninger til droemmen vaar som skal gaa i oppfyllelse.
Noen lurer kanskje paa hvorfor Cuba, hva som er saa spesielt med Cuba. Sannheten er at fra vi var helt smaa saa her vi hatt et helt spesielt bilde paa Cuba. Hva som startet det hele er jeg faktisk litt usikker paa. Vi var i hvert fall helt utrolig fascinerte av den latinamerikanske kulturen, og etter og ha sett paa Dirty Dancing 2 uendelig mange ganger var vi helt frelst. Har du ikke sett Dirty Dancin 2 saa LOEP AA KJOEP/LEI. Ikke det at jeg mener alle faar den samme feelingen til filmen som jeg og Ragnhild faar, men filmen er uansett fantastisk. Og, ja, den utspiller seg selvfoelgelig paa Cuba. Sannheten er at jeg alltid har vaert fascinert av kulturen i Latin-Amerika, og jeg er jo ogsaa derfor kjempeheldig som naa faar vaere i Mexico som ha mye av det samme som vi er ute etter paa Cuba. Det som fascinerer oss mest er vel musikken, rytmene og salsaen. Og selvsagt ikke minst resten av kulturen. Folket, klimaet, strender og et avslappet og annerledes liv. Jeg elsker Latin-Amerika <3 Det har etter min mening noe v den beste kulturen i verden og noe av de tingene jeg liker og verdsetter mest. Det flotte er jo at jeg allerede snakker spansk og danser salsa (mer eller mindre) naar vi drar :) For det driver jeg med her borte naa. Min venninne Esther har ogsaa meldt sin interesse for aa slaa seg sammen med oss, saa vi kommer til aa faa en fantastisk opplevelse!
Skru paa musikk (
http://youtube.com/watch?v=hRjmDPfm82M) og ENJOY:
Her skal vi leve og her skal vi bo <3 VIVA LA VIDA!
Kom nettopp hjem fra salsa-klassen. Jeg virkelig elsker aa danse salsa. Det er fy saa artig. Og jeg har pinade meg salsa-skills i kroppen ogsaa! Har dusjet og spist quesadillas (<3) til kvelds. Gled dere til jeg skal lage quesadillas til dere. Det smaker bedre enn fantastisk. Naa
tror jeg at jeg snart skal legge meg. Men det pleier jeg aa si til meg selv ganske ofte og saa blir det ikke noe av det foer saann et par-tre timer etterpaa. Men vi faar se da. I dag fikk jeg pakke fra nordboerne. Masse koselige brev fra mine kjaereste og bursdagspakker som jeg selvsagt ikke aapner foer Dagen. Tenk at jeg blir
18!! Saa artig! Ogsaa fikk jeg...................
MELKESJOKOLADE. Kan du tenke deg??!
Vi snakkes folkens :) Ha en fortryllende natt/dag, alt etter som.
Naa sitter jeg godt tilbakelent i min kjaere seng. Klokka paa pc-en viser i denne stund 10:59. Jeg har akkurat spist kvelds, og naa er det straks tid for filmmaraton. Det er det jeg bedriver i de sene nattetimer naar jeg ikke faar sove. Og sove faar jeg sjeldent utover kveld/natt i helgene. Saa da er prosedyren som foelgende: Spiser kvelds, gaar paa badet og steller meg, finner fram pc-en og manoevrerer meg fram til YouTube. Der finner jeg de fleste filmer som er i hvert fall et par aar gamle. Saa det er kjekt ;-) I morgen er jeg saa heldig aa ha fri fra skolen paa grunn av Constitution Day eller noe. De har saa masse dager for alt mulig her i Mexico og dermed fri, saa det er jo bare greit.
Jeg har vel heller ikke nevnt at jeg skal bytte familie. Nei, det har jeg nok ikke fortalt. Flott at jeg glemmer aa formidle viktigste fakta. Men det skal jeg altsaa. Det har toppet seg ganske her i familien. Jeg skal ikke gaa inn paa detaljer, men hovedproblemet er at vi er veldig forskjellige mennesker. Jeg foeler meg veldig annerledes enn dem og vi forstaar ikke hverandre helt. Vi tenker og forventer forskjellig, rett og slett. Og derfor foeler jeg meg ikke helt hjemme her. Situasjonen er ogsaa ganske vanskelig fordi jeg har saa motsettende foelelser i denne familien. Forholdet mitt til vertsfaren min og den ene vertssoestra mi er ganske over og ut. Vi fungerer ikke sammen. Samtidig saa elsker jeg vertsmammaen min. Hun er en helt fantastisk person og har vaert en enorm stoette. Men det er helt klart at jeg ikke kan bo i en familie hvor jeg ikke gaar overens med alle. Saa derfor denne avgjoerelsen. Planen naa er at vi skal proeve aa finne en ny vertsfamilie her i det samme omraadet saa jeg slipper aa bytte skole. Saa faar vi se hvordan det gaar. Om 2 uker skal jeg til Aurora og familien og bo der i noen dager. Dette fordi det tydeligvis er en regel AFS har om at naar noen skal bytte vertsfamilie saa maa de bo hos noen som jobber i AFS over en mindre periode for aa "sjekke situasjonen". Idiotisk spoer du meg, men saann er det bare. Saa jeg drar dit helga om to uker, og den helga er det ogsaa saann midtaars-orientering. Haaper de finner meg en bra familie.
Jeg har vaert ganske nedfor i det siste og hatt det ganske toeft, men det var bare mens det sto paa som verst og alt kom som et stort sjokk paa meg. Naa gaar alt mye bedre og jeg foeler meg av en merkelig grunn optimistisk. Det er ikke saann at det er superukomfortabelt aa bo her, og det er jo veldig bra. Men det er uansett ikke ideelt, saa forhaapentligvis gaar dette i boks ganske snart. Hvis noen har spoersmaal ang. saken er det bare aa ta kontakt :-) Jeg er supertakknemlig for alle mine kjaere der hjemme. Dere er en enorm stoette og oppmuntring i hverdagen. Gleder meg ufattelig til aa treffe dere alle igjen.
Det var siste nytt. Oppdatering kommer saa fort det er noe aa oppdatere. Ha det fint alle sammen!
Fy soeren, jeg kom nettopp over noe helt fantastisk paa internett. Sitter paa datarommet paa skolen og leser den norske jenta Ida Wulff sin blogg da jeg ser hun har skrevet om noe som heter Gateway College. Jeg faar med meg at dette har noe med studering i utlandet aa gjoere, og nysgjerrig som jeg ble klikket jeg meg videre til hjemmesiden hun hadde linka til. Jeg trengte ikke lese mye og lenge foer jeg skjoente hva dette er, og det er helt fantastisk.
Gateway College AS er en privat organisasjon som i samarbeid med anerkjente utdanningsinstitusjoner arrangerer undervisning i norske universitets- og høgkolefag i utlandet. I tillegg foregaar undervisningen paa norsk. Du kan altsaa oppholde deg et semester i utlandet hvor du kan ta et fag du trenger i utdanningen din,
eller bare oppnaa noen studiepoeng. Dette er genialt! Tenk da, du kan reise til et fantastisk sted og laere aa kjenne spraak, kultur osv. SAMTIDIG som du jobber med utdanningen din. Det blir nesten som et utvekslingsaar, bare at det kun er for et semester. Saa alle de som angrer paa at de ikke dro paa utvekslingsaar andreaaret paa videregaaende trenger ikke lenger fortvile. Dette er jo selvfoelgelig loesningen. Jeg anbefaler virkelig folk som er litt reiselysten og som liker aa laere og kjenne nye kulturer aa sjekke ut dette naermere. Du kan velge mellom 8 ulike steder rundt om i verden, og disse stedene er (etter min mening) noen av de beste stedene i verden. I tillegg er plassene du kan dra til spesifikke. Altsaa ikke bare Afrika, men spesifikt hvor i Afrika. Det er dermed lettere aa velge og forutse hvordan tilvaerelsen kommer til aa bli. Dette er noe jeg virkelig vurderer aa gjoere naa. Det er jo midt i blinken for meg. Det fantastiske er at Mexico er blant destinasjonene, spesifikt Playa del Carmen. Altsaa, for dere som ikke vet det, dette betyr noen av verdens vakreste strender. Playa del Carmen er er paradis for alle som elsker sommer, sol, varme, strender, palmer osv. osv. Dere skjoenner hva jeg mener. Jeg vil gjerne dra hit, men Cuba og Bali er ogsaa steder jeg virkelig ville elsket aa dra til.
Her er alle stedene man kan dra til:
-Salvador - Brasil
-Playa del Carmen - Mexico
- Havana - Cuba
-Bali (paradisoy sor i Indonesia)
-Paris - Frankrike
-New York - USA
-California - USA
-Cape Town - Afrika
- Sydney - Australia
Aah, jeg kjenner jeg blir helt vill innvendig. Haha, begynner aa planlegge neste utenlandstur foer jeg har avsluttet utvekslingsaaret mitt, men det er jo bare bra aa ha planer og droemmer og planlegge tidlig. Saa har man noe aa glede seg til og se fram til.
Dette er bra folkens. Alle som syns dette hoeres bittelitt interessant ut boer sjekke hjemmesiden deres for mer informasjon:
http://www.gatewaycollege.no/forside/Takk for oppmerksomheten. Handle naa. Ikke vent. Grip sjansen mens du har den. Reising er noe av det mest laererike og fantastiske man kan gjoere her i livet, du vil ikke angre. Det er tross alt ogsaa bare for et semester, blir ikke saa voldsomt som et helt aar. Flott! Da fikk jeg ut litt av min overbegeistring. Mamma og pappa: Vi maa moetes paa Skype for aa snakke om dette.
Fikk ogsaa en mail i dag som informerte om at det i Finnsnes ganske nylig har startet opp en IB-skole. IB er et internasjonalt utdanningsprogram hvor undervisningen foregaar paa engelsk og er litt mer fokusert mot internasjonale spoersmaal, kultur osv. Dette undervisningssystemet finnes i dag paa over 2000 skoler rundt om i verden, her i Mexico ogsaa. Dette hoertes i grunnen interessant ut, men jeg tror vel ikke eegentlig at jeg vurderer det. Dette var et tilbud til alle oss som er utvekslingsstudenter. Andre kan selvfoelgelig ogsaa soeke.
Ha en straalende uke alle sammen! :)
Det har seg altsaa saann at det er en del ting som savnes naar jeg er her i Mexico. Dette landet har mye aa by paa, mye som Norge ikke har, men det er ogsaa ting som Norge har som ikke finnes i Mexico. Det jeg akkurat naa har i tankene er norsk godteri. Fy soeren norsk godteri er det beste godteriet som finnes, og det haaper jeg av hele mitt hjerte at dere der hjemme vet aa verdsette!!!! Her i Mexico har de ufattelig god mat, men meksikansk godteri er forferdelig! Toerket frukt med chili utenpaa??!?!! Det er greit at de bruker chili i absolutt all mat de lager, det er godt, men i GODTERIET?!?!! Hallo! For aa illustrere bildet litt: Jeg sitter en loerdagkveld og ser film og spiser cookies "uten sukker og fett, null kolesterol". (!!!!!?????) Hva skjer? Bare gi meg en saftig melkesjokolade, por favor! Jeg har virkelig laert aa sette pris paa norsk godteri, og det savnes utrolig... Noen ganger faar jeg saann soetsug etter norsk godteri at det er like foer jeg setter meg paa flyet. Naar jeg sitter aa leser norske blogger og ser postede bilder av Smash osv., saa kjenner jeg omtrent at magen roper etter en pose eller to. Mine stoerste svakheter her i verden er Smash og melkesjokolade (og kjekke gutter selvfoelgelig). Det er noe jeg maa ha. Og her i Mexico har jeg ikke tilgang paa det. Jeg kom altsaa opp med en idé. Siden jeg har saa mange soete, snille venner og familie der hjemme i Norge som sikkert ville gjort alt for at jeg skulle hatt det bra, saa tenkte jeg at jeg kunne gi dere en mulighet til aa gjoere meg glad. Dersom det er noen av dere (mange haaper jeg) som vil gjoere en god gjernig, send meg en overraskelsespakke i posten med noe digg jeg kan kose meg med. HER HAR DERE MULIGHETEN FOLKENS! GJOER EN GOD GJERNING I DAG! IKKE LA SJANSEN GAA FRA DEG! DU VIL FOELE DEG SAA BRA I KVELD NAAR DU GAAR OG LEGGER DEG! DET GAAR TIL EN SAA GOD SAK!
Saa snille dere, det er bare aa sende. Her er en liste over oenskede mottagelser:
-Smash
-Melkesjokolade
-Smaagodt
-Det nyeste mag-bladet
-Lakris (de har ikke lakris her!)
-Et hefte med den mest noedvendige infoen over de ulike partiene i Norge og de mest vesentlige forskjellene dem imellom (maa jo vite hva jeg skal stemme naar jeg kommer hjem)
-(En kjekk gutt????) Fins jo ikke det heller her................. Og de faa som er er allerede kapret. Verden er kjip..........
Haaper dere tar dette serioest, for jeg er helt uthungret. Jeg hadde vaert eeevig takknemlig. Saa naa venter jeg i spenning! :) Koz & klemz
Send til:
Sunniva Dovland c/o Carlos Rojas
James Cook 2985 Cumbres 5to Sector
Nuevo León, Monterrey
MEXICO
Ja, da var det fredag igjen. Sitter naa paa datarommet paa skolen. Jeg har fritime og klokka er i skrivende stund 09:38. Det er alltid godt naar helgen naermer seg. For tiden har jeg det kjempebra. Tror jeg har begynt paa en ny epoke av dette aaret. Det naermer seg naa den tiden da jeg er halvveis gjennom utvekslingsaaret mitt, og jeg har vaert gjennom mye paa denne tiden, paa godt og vondt. Jeg foeler jeg er utrolig styrket personlig og har faatt masse laererik og verdifull erfaring. Selv om det har vaert toeft til tider saa vil jeg ikke har vaert det foruten. Av den enkle grunn at jeg har laert utrolig mye. Som jeg nevnte saa foeler jeg naa at jeg har lagt en del bak meg, og en ny har startet. Uttrykket "det er en tid for alt" foeler jeg gir veldig mening naa. Man maa noen ganger gjennom spesifikke ting for aa kunne tilegne seg kunnskap og erfaringer, for saa aa kunne gaa videre i livet og starte paa nye ting hvor du bringer med deg all den erfaring og kunnskap du har faatt. Dette er noe man burde vite aa verdsette.
Denne uka har vaert kjempeflott. Har faatt snakket en del med mine "gamle" venner fra det foerste semesteret som jeg ikke ser fullt saa ofte naa siden jeg har byttet klasser. Dette er mine beste venner her, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har moett og blitt kjent med dem. Etter skolen i overgaar (onsdag) dro vi til Plaza Cumbres (kjoepesenter) og spiste foer vi dro for aa se en film paa kino. Vi saa den der Benjamin Button-filmen. Vet ikke om den har hatt premiere i Norge enda. Tror ikke det. Uansett, den var ganske bra. Litt uoriginal, men det er jo det som gjoer filmer bra.
Neste helg drar vi muligens paa enda en jentetur til Sabinas. Det blir jo flotters. Neste fredag skulle AFS egentlig ha en fest for oss utvekslingsstudenter og venner. Alle vi utvekslingsstudentene fikk 10 billetter hver som vi maatte soerge for aa selge. Alle mine venner ville dra, og planen var at vi skulle dra til Sabinas paa loerdag. Festen ble imidlertid avlyst fordi nesten ingen av de andre hadde faatt solgt noen billetter. Det var skikkelig kjipt. Men men. Vi drar derfor muligens til Sabinas paa fredag i stedet. Vi skal ogsaa paa shopping-tur til Laredo en eller annen helg. DET blir bra det.
En annen ting er at for dere som ikke har tenkt saa langt saa BLIR JEG 18 SNART. Og det gleder jeg meg supermasse til. Jeg og vennene mine skal lage fest, og i og med at to andre venner av meg har bursdag bare noen dager foer og etter meg saa skal vi ha en stor bursdagsfest for alle sammen samtidig. I Sabinas, muligens.
Haaper alt er bra der hjemme. Vi snakkes!
Naa sitter jeg paa skolen. I og med at jeg har hauger av fritimer saa tenkte jeg at jeg kunne begynne aa skrive litt mer. Saa lenge jeg har noe aa skrive. Jepp, saa sitter altsaa paa skolen. I gaar var min foerste dag. Det var en bra dag. Har bare nye klasser naa, og det innebaerer jo ogsaa nye laerere og nye medelever. Jeg liker baade laererne og elevene, saa har egentlig faatt en god start. Folk er veldig hyggelige, og det er artig aa moete og bli kjent med nye folk. Men en ting jeg ikke er fornoeyd med er at jeg ikke har noen klasser med noen av mine venner fra det foerste semesteret. Vi har ikke fritimer samtidig heller, saa jeg ser dem jo nesten aldri. Det syns jeg er utrolig kjipt, men vi treffer naa paa hverandre ute i korridorene av og til. Jeg syns det er litt rart det systemet de har her paa skolen med det at man ikke har samme klasser begge semestrene. Men men. Det betyr jo ikke egentlig noe for meg. Saa lenge jeg sitter i en time som foregaar paa spansk saa er baade jeg, Maria og rektor fornoeyd. Det var liksom det som var poenget med at jeg naa kun skal ha klasser paa spansk. At jeg forhaapentligvis kommer til aa laere mer og bedre spansk. Vi faar se. En bra ting er at mine nye medelever naa fra foerste stund snakker spansk med meg og ikke engelsk. Da blir de vant med at de faktisk kan snakke spansk med meg. Det var det som ble feil det foerste semesteret. Alle begynte aa snakke engelsk med meg fordi jeg jo var helt ny og da paa den tiden faktisk ikke kunne snakke noe spansk. Alle ble imidlertid vant med aa bare snakke engelsk med meg og "glemte" aa begynne aa snakke paa spansk. Men det er det som er bra naa. Folk blir vant med aa snakke paa spansk til meg. Good good.
Det er faktisk ikke saa ille aa komme seg opp om morgenene. Jeg bare "spretter" opp med en gang jeg hoerer den irriterende ringelyden. Hvis jeg blir liggende i "bare" 5 minutter til saa blir det omtrent umulig aa komme seg opp. Naa for tiden er det iiiskaldt her borte. Spesielt i huset. Det er som om du foeler is kommer trengende inn i beina. Og det gjoer det jo selvfoelgelig ikke morsommere aa staa opp. Et annet problem har naa oppstaatt. Man loeper i dusjen og kommer seg ikke ut. Alle vet vel hvordan det foeles aa gaa fra varmt vann i dusjen til et iskaldt rom utenfor. Men som saa mye annet her i verden saa skal det ikke mer til enn nok psykisk styrke.
Sitter naa paa skolens datarom i dagens siste fritime. Har en time til etterpaa og saa kommer Maria og henter meg. I dag har jeg spist potetgull til lunsj. De har verdens beste potetgull her og potetgullautomater rundt forbi paa skolen.
Naa skal jeg sitte her paa dataen en times tid til. Haaper alt staar bra til med dere i Norge. Tusen takk for kjempefine kommentarer etter min lille "klage". Hehe. Er bra med litt respons. EN KLEM TIL DERE ALLE
AT DERE ER UTROLIG DAARLIGE PAA AA KOMMENTERE INNLEGGENE MINE. Og jeg syns at det burde bli en slutt paa det. Hver gang jeg logger inn her blir jeg like skuffet. Jeg vet at mange av dere leser bloggen min, men altsaa, jeg syns dere kan ta dere bryet med aa legge igjen noen spor etter dere. Det er saa koselig aa faa noen ord fra dere! SAA KOM IGJEN FOLKENS! Jeg vet dere kan.
=)
Jeg fikk visst sove lenge i dag ogsaa. Deilig. Jeg og Maria dro til skolen senere paa dagen for aa fikse den nye timeplanen min. For dere som ikke har faatt det med dere saa skal jeg naa kun ha timer paa spansk. Null timer paa engelsk. Vet ikke helt enda hvordan min nye timeplan ser ut. Faar den tilsendt fra rektor i dag paa mail. Saa i morgen blir min foerste ordentlige dag paa skolen. Best aa bare hoppe i det. Er ikke saerlig motivert. Ikke det at jeg faktisk gjoer noe der da. Men det er blodslit aa komme seg opp om morran ass. Heldigvis kun tre dager foer helg. Off, jeg er serioest blitt lat her borte. Men jeg gleder meg faktisk til aa komme hjem og begynne paa skolen i Norge igjen hvor jeg kan vaere en vanlig student og gjoere lekser som alle andre. Believe it or not. Fagene jeg naa har valgt for 3. klassen gleder jeg meg faktisk veldig til aa ha. Har naa faatt valgt fag innenfor mitt interessefelt, og det er veldig bra. Jeg GLEDER meg til aa begynne paa 3. aaret. Haaper dette siste halvaaret blir bra.
I dag har jeg spist sjokolade. MASSE sjokolade. Jeg fikk tre store plater, og jeg gav to av dem til vertsfamilien min. Jeg personlig syns det var ganske sjeneroest av meg. Den siste har jeg storkoset meg med. Vertsfamilien min elsker Freia Melkesjokolade. Det forstaar jeg.
Akkurat naa kom timeplanen min faktisk. Og den bestaar av en masse fag jeg ikke skjoenner hva er for noe. Men det faar naa saa vaere. Irritasjonsmomentet naa er at den er full av fritimer. Overalt. Jeg blir saa oppgitt! Jeg doer jo av kjedsomhet av aa gaa tre timer i strekk uten noe aa gjoere! Akkurat det der hater jeg virkelig. Det er saa frustrerende. HVORFOR kan de ikke bare finne noen timer som kommer etter hverandre. Jajaja.
Har faatt snakket med min kjaere Amanda paa Skype i dag ogsaa. Ufattelig saa godt det var! Jeg har ikke ledd saa mye som da paa denne tiden jeg har vaert i Mexico. Jeg savner deg dritmasse jentungen min. GARDERMOEN sier jeg bare.
Naa skal jeg snart dusje. Ha det fint saa lenge alle sammen. =)
Okay, det gaar altsaa an aa gaa paa fjellur i Mexico ogsaa. I gaar dro alle vi utvekslingsstudentene paa fjelltur sammen med en haug med meksikanske speidere som organiserte turen. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst til aa dra, fordi som mange vet saa hater jeg aa gaa paa fjelltur (bortsett fra naar det er sammen med mamma). I tillegg, og det er et ganske stort 'i tillegg', saa maatte vi staa opp kl. 05:00 paa grunn av at det er et mareritt aa gaa i fjellet her mens sola steker paa det verste. Men jeg foelte liksom at jeg ikke kunne protestere siden jeg bor hos denne andre familien. Alle de skulle dra, og det virket nesten som en selvfoelge at jeg ogsaa skulle. Reynaldo gav beskjed foer han og Aurora gikk og la seg loerdagskvelden om at hvis det regnet saa kom vi ikke til aa dra. Saa jeg laa hele natta og haapet paa at det skulle begynne aa regne. Tok meg faktisk noen turer bort til vinduet og naermest tryglet himmelen om aa komme med litt regn. Reynaldo og Aurora gikk og la seg gansek tidlig for aa vaere ''kvikke'' til morgenen etter. Etter min mening er det umulig aa vaere kvikk klokka 05:00 paa morran uansett naar man har lagt seg kvelden foer, men det er tydeligvis forskjellige meninger om det. Jeg fikk uansett ikke sove klokka 10 paa kvelden, det faar jeg aldri, saa jeg satt og saa ''The Amityville Horror'' paa pc-en. Elendig film. Kom meg i seng klokka 12. Saa sto vi da altsaa opp igjen kl. 05:00. Jeg hadde sovet ca. 3 timer. Jeg laa i ca. 2 timer uten aa faa sove. Jeg fikk en sekk med matpakke og saa kjoerte vi opp til et fjell. Der var det hauger av folk som skulle vandre sammen med oss. Da jeg kom dit foelte jeg egentlig en liten gnist av optimisme stige opp i meg. Jeg har ikke faatt fysisk aktivitet paa evigheter, og tanken paa aa faa brukt kroppen aktivt foeltes bra. Vi begynte aa gaa. Og jeg fant raskt ut at meksikansk fjellgaaing ikke er som norsk fjellgaaing hvor du foelger en mer eller mindre rett sti som er laget for turgaaere. Hvor landskapet er varierende og du ser hoeye traer overalt og kan moete paa ei elv eller en bekk med fuglekvitter omkring deg. Det er ikke saann at du kjoerer et stykke for aa komme deg ut av byen. Her er du i byen og tar et par skritt fer du er paa begynnelsen av et fjell. Det er ikke saann at du begynner forsiktig og fjellet du skal gaa paa sakte men sikkert blir brattere. Vi parkerte bilen, jeg gikk ut og saa rett paa et fjell. Et bratt fjell. Et fjell som ser ut som det gaar rett opp. Nesten saann 90 grader. Jeg tenkte: Jaja, de har vel ei rute for oss. Vi begynte aa gaa, og turen utviklet seg raskt til noe jeg vil kalle ekstremsport. Absolutt ikke noe jeg vil kalle ordinaer fjellgaaing. Jeg skal proeve aa forklare meg i korte ord. Det var som det saa ut. Meget rett opp. Der var en sti, men den var omtrent en tredjeel saa smal som stien til Steiraheia. Der var ikke traer, men hauger av kaktuser og andre stikkende busker. Vi kravlet oss oppover og over steiner og steinras og gjennom ''skoger'' av kaktuser. Ikke veldig behagelig. Jeg sleit meg fullstendig ut og ble skrapet opp av et utall kaktuser. Det var like ille, om ikke verre, paa nedstigningen. Seriously!!!!!!!! Av dette har jeg laert at neste gang noen tilbyr meg aa vaere med paa fjelltur i Mexico saa skal jeg nekte aa vaere med.
I gaar var det ogsaa meningen at mine vertsforeldre skulle komme aa hente meg, fordi de kom hjem fra Mexico City i gaar. Det skjedde imidlertid ikke. De ringte og sa at de kom, men de kom aldri. Aurora sa dermed at jeg bare skulle sove der en natt til. Deilig var det, for jeg hadde ikke orket aa sta opp for aa dra paa skoen i dag. I stedet sov jeg lenge og vel i dag til jeg var godt uthvilt. Jeg vaaknet imidlertid til den mest lemstre og oemme kroppen ever. Men saann gaar det jo naar en fullstendig utrent kropp knoer seg opp paa et fjell selv ikke geiter burde klart aa bestige. Jeg fikk ogsaa vite at vertsforeldrene mine hadde tenkt aa komme og hente meg i gaar kveld, de hadde bare kommet mye senere enn antatt paa grunn av mye trafikk. Men da de hadde ringt sov jeg allerede. En utslitt kropp gikk og la seg tidlig. Paa morgenen dro Aurora en eller annen plass, og jeg og Diana fikset oss frokost. Etterpaa snakket jeg med verdens beste foreldre paa Skype, og jeg fikk ordnet alt av fagvalg for 3. klassen med hjelp fra pappa. Godt aa ha det ogsaa gjort. Saa skulle Diana ha meg med for aa staa paa skoeyter. Vi dro til en ishall og var der en liten time foer Reynaldo plukket oss opp og kjoerte meg til en plass hvor Maria ventet paa meg. Saa var det bye bye til Diana og co. Jeg har hatt noen veldig fine dager hos dem. Snakket kun spansk og hatt mitt eget rom. Maa innroemme at jeg paa flere maater likte bedre aa vaere i den familien. Hadde ikke saa mange aa forholde meg til. Kun en soester, som by the way forguder meg. Det var helt annerledes. Mer meksikansk liksom. Her i min ordentlige vertsfamilie er vi ''soesken'' saa tett i alder. Jeg syns faktisk det er for tett. Har lekt litt med tanken om aa bytte vertsfamilie, for en liten periode i hvert fall, men tror kanskje ikke det. Skolen min er for langt unna da, og min naavaerende vertsfamilie hadde kanskje ikke tatt det saa greit. Men for all del, menneskene i vertsfamilien min er fantastiske. Mesteparten av tiden i hvert fall.
I dag da jeg kom hjem fikk jeg endelig tid til aa gaa gjennom pakken fra mamma, pappa, Ingrid og Mathea. Tusen takk. Jeg ble saa roert. Ble helt overveldet. Saann er det naar man har ''mistet'' dem som betyr mest for en. ''Man vet ikke hva man har foer man har mistet det'' er det et ordtak som sier. Det er veldig sant. Det har jeg innsett her borte. Og jeg har innsett at jeg har verdens beste familie. Jeg er saa ubeskrivelig takknemlig for at jeg har dere. Pappa, du skrev i brevet ditt at du tenkte at jeg kanskje hadde en bedre jul her enn jeg ville hatt hjemme. Du skal vite at det hadde jeg ikke, og det kommer jeg aldri til aa faa heller. Jeg har hatt en kjempekoselig jul, men jula hjemme sammen med dere er den beste jeg noen gang kan faa. Gleder meg til neste jul som vi skal ha sammen.
Jeg fikk tre store plater melkesjokolade!! Naa skal jeg virkelig kose meg. Skal selvfoelgelig dele litt med de her ogsaa da.
Hjemlengselen staar fortsatt ved godt lag, og dagene er tunge for tiden. Fysisk er jeg i Mexico, men psykisk er jeg i Norge. Det er fakta. Jeg savner alt saa fryktelig. I det siste har ogsaa tanken om aa reise hjem tidligere dukket opp langt bak i bevisstheten. Dette er noe jeg aldri foer har vurdert, og jeg gjoer det jo ikke saann serioest naa heller. Men det som er bra er at jeg har bestemt meg for aa ta en dag om gangen. Jeg orker ikke tenke et halvt aar fram i tid. Jeg tar ting som de kommer.
Naa er klokka snart 22:00. Skal paa skolen i morgen, og forhaapentligvis faar jeg i morgen den dag endret timeplanen min saann at jeg faar timer kun paa spansk. Naa skal jeg ned aa spise kveldsmat, og saa skal jeg legge meg for aa sove en god natt. Jeg er saa kjempeglad i dere der hjemme. Vi ses snart. Sunniva
I gaar kom jeg altsaa til denne nye familien som jeg skal bo hos i et par dager til Carlos og Maria og Ana kommer tilbake. Det er egentlig helt greit aa vaere her. I gaar fikk jeg ogsaa pakken fra min elskede familie i Norge, men jeg maatte stikke foer jeg fikk en sjanse til aa undersoeke den naermere. Maria kjoerte meg til der mannen til Aurora jobber fordi huset deres er laangt fra der vi bor. Saa jeg satt der og kjedet meg i et par timer foer vi kjoerte hjem til huset deres. Tiden slo jeg i hjel med kabal paa pc-en (hadde ikke internett) og Snake paa mobilen. Virkelig goy. Da vi kom til huset deres fikk jeg mat, noe jeg trengte saart. Var utsultet da jeg kom. Fikk ikke tid til aa spise frokost :/ Jeje. Mannen til Aurora heter til informasjon Reynaldo, og de har ei skjoenn datter paa 14, Diana. Hun er saa utrolig soet. Naa snakker jeg ogsaa kun spansk i og med at Aurora og Diana omtent ikke snakker engelsk. Noe som jo egentlig er bra da. Jeg trenger det. Jeg fikser det mer eller mindre. I gaar kveld var vi paa AFS-moetet. Fikk litt info ang. Ruta Maya, turen vi skal paa i mars. Fikk en superpositiv opplevelse der. Hele moetet foregikk paa spansk, og jeg oppdaget plutselig at jeg forstod alt. Mer eller mindre. Jeg har alltid sagt at jeg forstaar skriftlig spansk godt, men at det er vanskelig naar folk snakker fordi det gaar veldig fort. Men i gaar oppdaget jeg altsaa at jeg faktisk forstaar mer enn jeg trodde. Bra :) Etter moetet kjoerte vi hjem. Snakket litt med Diana om alt og ingenting, ogsaa ga hun meg hauger av filmer jeg kunne se paa pc-en min. Saa snill :) Etter dette fikk jeg paa meg pyjamasen og gikk inn paa rommet og slengte meg paa senga med pc-en. Etter en liten stund gloettet Diana paa doera og kom og slengte seg ned sammen med meg. Der laa vi og saa paa bilder paa facebook, og hun var dypt forhekset av bildene av min fetter Thomas i Bergen. Thomas, hvis du leser dette saa skal du vite at du er elsket av mine venninner her borte. Jeg faar stadig kommentarer paa hvor utrolig kjekk du er. Hahaha. Dagens avsporing.
Vel, i dag sto jeg opp tidlig fordi............jeg aner ikke. Aurora kom inn paa rommet "mitt" i gaar foer jeg hadde lagt meg og sa at jeg maatte staa opp tidlig i dag. Jeg spurte hvorfor og fikk et langt svar jeg bare forstod stykkevis og delt. Og i stedet for aa spoerre og grave for aa proeve aa finne ut hvorfor, sa jeg at det var greit og antok at hun hadde noen planer paa morran som hun ville jeg skulle vaere med paa. Saa, jeg tvang meg opp av senga i morges. Det maatte gjoeres med psykisk makt. Det som imidlertid skjedde var at jeg gikk ned for aa spise frokost med Aurora og fant ut at vi visst ikke skulle gjoere noe. Wtf??!?!! Jeg har sloevet rundt i huset i hele dag uten et slag aa gjoere, og jeg fatter virkelig ikke hvorfor jeg maatte staa opp tidlig! Er det uhoeflig aa staa opp seint eller noe?? Jeg er doedstroett fordi jeg omtrent ikke har sovet de to siste nettene, og saa finner jeg ut at jeg staar opp tidlig for ingenting. Jeg skjoenner det virkelig ikke, og jeg kommer ikke til aa spoerre henne hvorfor fordi.............det virker litt rart aa spoerre om det. Saa planen min for i dag er at jeg skal legge meg tidlig (apparantly), og late som jeg allerede sover hvis hun skulle dukke opp i kveld ogsaa. Da kan jeg sove lenge i morgen uansett om hun ville jeg skulle staa opp tidlig eller ikke, for jeg ante jo ikke at jeg maatte staa opp tidlig. =) jupp jupp. I natt skal jeg se paa filmer =) Og naa straks skal vi ut paa en 'Carne Asada'. Det betyr 'stekt kjoett', og her i Mexico har de egne fester som de kaller Carne Asada. Simpelthen fordi man steker kjoett der. Saa i dag skal vi paa en Carne Asada med alle utvekslingsstudentene med soesken. Kuuult.
Mala noticia: Raul sender meg melding og sier han er opptatt i de naermeste dagene. *Sukk x 1000000000*. Jeg blir oooppgitt. Naar jeg kan, kan ikke han. Naar han kan, kan ikke jeg. Og naar jeg kan igjen, kan ikke han. Flott.
Ha en alldeles nydelig dag alle sammen.
Jada, skjer alltid noe her vett. Det viste seg altsaa at jeg ikke kan bo alene hjemme i 4 dager fordi AFS Mexico har noen idiotiske regler. Saa i stedet maa jeg bo hos koordinatoren i AFS Monterrey, Aurora, og hennes familie. Jeg er skikkelig forbanna akkurat naa. Men, er INGENTING jeg kan gjoere med saken. Maa naa forberede meg paa aa snakke kun spansk i flere dager. Ooork.......... -_- Aurora er nemlig dem som presser meg til aa snakke spansk TODO EL TIEMPO. I tillegg snakker hun barely engelsk. Driiiiitt !! Orker ikke tenke paa hvor koselig det kommer til aa bli og sitte i et fremmed hus med fremmede mennesker i 4 dager. Det kan da umulig vaere noe aa finne paa. Denne pc-en blir i hvert fall med meg. FY SOEREN hvis jeg ikke faar et eget rom. Naa krysser jeg fingrene for at Raul ikke har planer de naermeste dagene..... Ville bare informere. Har ikke egentlig noe mer aa si i dette oeyeblikk.
Jeg savner dere skikkelig for tiden. Ikke egentlig noe nytt. Men ja, jeg foeler et sterkt savn til alt og alle i Norge. Spesielt dere familien min. Jeg haaper jeg faar et fint halvaar, men jeg tenker mye paa dere.
I tillegg funker ikke telefonen min. Jeg blir oppgitt........................
Naa sitter jeg aa hoerer paa
Only time av Enya. Og det hjelper ikke akkurat veldig paa humoeret. Blir skikkelig emosjonell av den sangen, samtidig som det er en fantastisk fin sang som jeg elsker aa hoere paa naar jeg er i det filosoferende og avslappende hjoernet. Her kan du ogsaa hoere den:
http://es.youtube.com/watch?v=7ABfV5wB9TE. Takk Gud for YouTube. Hvis du kombinerer denne sangen med aa se paa bilder, eller videoer, fra terrorangrepet paa World Trade Center, som jeg gjorde, saa blir du skikkelig, skikkelig trist. Gurimalla naa foeler jeg at jeg er utrolig negativ og pessimistisk og emosjonell. Men saann er det av og til. Syns det har vaert litt mye i det siste da, men har i hvert fall nytt julen. Det jeg erfarer her borte er at de smaa gleder i hverdagen og i livet betyr veldig mye. Det skal veldig lite til for at jeg blir glad, og veldig lite til igjen for at jeg blir trist og deprimert. Er veldig slitsomt med disse opp- og nedoverbakkene i lengden. Haaper jeg gaar et fint halvaar i moete.
Ha det alle sammen. Jeg skal presse fram et smil til dere:
:) Vi blogges.
Ja, som jeg har nevnt tidligere saa reiser Maria, Carlos og Adriana til Mexico City i morgen. Det jeg imidlertid ikke visste var at Ana ogsaa skal dra fordi hun maa ordne noe med sertifikatet, tror jeg det var. Carla begynner skole i morgen og skal derfor bo hos ei venninne disse dagene mens de er borte fordi hun trenger skyss til skolen. Ser dere hva dette betyr? At jeg faar huset for meg selv i flere dager! Saa utrolig fantastisk! Jeg elsker aa vaere alene hjemme. Naa kan jeg slappe av og gjoere hva jeg vil uten aa ta hensyn til og tenke paa noen andre. Dette er virkelig bra. Jeg storkoser meg alene hjemme. Maria ringte nettopp og fortalte at jeg kunne bo hos en annen familie disse dagene hvis jeg ville, men det vil jeg altsaa ikke. Hun fortalte ogsaa at jeg har et moete med AFS i morgen ang. turen vi utvekslingsstudenter skal paa om ikke saa altfor lenge. Saa, aner ikke hvordan jeg skal komme meg dit :/ Hun nevnte noe med taxi, men jeg kan ikke helt skjoenne hvordan det skal gaa.... Vi faar se.
Har ikke faatt satt paa extensionene enda, og faar vel ikke gjort det i de nermeste dagene heller i og med at Ana drar. Dessuten har jeg funnet ut at jeg antakeligvis trenger mer haar enn det jeg har. Saa vi faar legge det hele litt paa vent.
I dag sto jeg opp kl. 15:00. Jepp. Tror det er rekord. La meg klokka 05:00 i natt/morges. Jeg kommer til aa slite som bare pokker naar skolen begynner. Satt og saa paa videoer paa YouTube i natt og kom over en video noen hadde tatt fra terrorangrepet paa World Trade Center. Den var ganske lang, og jeg ble helt bergtatt. Klarte ikke aa avslutte videoen foer den var ferdig. Jeg har sett en masse bilder av hendelsen, men aldri noe video. Det var en helt annen opplevelse aa se det paa video. Fikk helt vondt i meg. Grusomt var det. Ikke annet enn forferdelig. Her er linken: http://es.youtube.com/watch?v=wNNTcHq5Tzk&feature=related. Noen flere: http://es.youtube.com/watch?v=smKK8Tzhpso. http://es.youtube.com/watch?v=IHFLfw_M5-8&NR=1. Den foerste er veldig lang, men jeg syns uansett dere burde se den. De andre er mye kortere. Jeg syns det var skikkelig ille aa se det.
Foelgende kom jeg over inne paa en annen blogg. Jeg fikk frysninger.
1) New York City har 11 bokstaver
2) Afghanistan har 11 bokstaver
3) Ramsin Yuseb (Terroristen som truet med å ødelegge Twin Towers i 1993) har 11 bokstaver
4) George W. Bush har 11 bokstaver
Dette kunne vært ren tilfeldighet, men det blir mer interessant:
1. New York er den 11. stat
2. Fly 11 hadde 92 passasjerer ( 9 + 2 = 11)
3. Fly nummer 77 som også traff Twin Towers, hadde 65 passasjerer 6 + 5 = 11)
4. Tragedien skjedde 11. september, eller også kjent som 9/11 ( 9 + 1 + 1 =11)
5. Datoen er lik "US emergency services" telefonnummer 911 ( 9 + 1 + 1 = 11)
Fortsatt en tilfeldighet? Les videre......
1) Totalt antall ofre på flyene som styrtet var 254 ( 2 + 5 + 4 = 11)
2) 11. september er den 254. dag i året ( 2 + 5 + 4 = 11)
3) Bombingen i Madrid skjedde 3.11.2004 ( 3 + 1 + 1 + 2 + 0 + 0 + 4 = 11)
4) Tragedien i Madrid skjedde 911 dager etter Twin Towers tragedien.
Nå kommer noe som er enda merkeligere:
Det mest kjente symbol for USA, etter Stars & Stripes, er ørnen.
Følgende vers er tatt fra Islams mest hellige bok, Koranen:
"For it is written that a son of Arabia would awaken a fearsome Eagle. The wrath of the Eagle would be felt throughout the lands of Allah and while some of the people trembled in despair still more rejoiced: For the wrath of the Eagle cleansed the lands of Allah and there was peace."
Det var vers nummer 9.11 i Koranen.
Tror du fremdeles det er en ren tilfeldighet? Prøv dette og sjekk hva du føler deretter:
Åpne Microsoft Word og gjør følgende:
1. Skriv med store bokstaver: Q33 NY. Dette er fly-nummeret på det første fly som traff Twin Towers.
2. Marker Q33 NY
3. Endre størrelsen til 48 eller 72
4. Endre skrifttypen til WINDINGS 1
Da blir det slik:
Dette er skremmende. Ha en fin dag/natt alle sammen.
Ja, saa var jeg hjemme i Monterrey igjen. Vi kjoerte fra Hermosillo i gaar (loerdag), og ikke soendag som jeg trodde og skrev i det forrige innlegget. Vi dro ganske tidlig paa morgenen. Maatte staa opp saann i 10-tiden, noe som er veldig tidlig for meg og mine vertssoestre som vanligvis sover til 2 paa formiddagen naar det er ferie. Men det gikk da det ogsaa. Fra Hermosillo kjoerte vi nordoestover til vi nesten var paa grensa til Arizona, USA. Derfra kjoerte vi soeroestover til Chihuahua hvor vi overnattet paa hotell til i dag. Tror kjoereturen tok saann 8 timer eller noe. I dag morges var det ganske tidlig opp igjen for aa kjoere videre. Vi spiste kjempegod frokost paa en restaurant. Jeg bestilte enchiladas med mole, en rett som har blitt en av mine favoritter her i Mexico. Enchiladas er tortillas som er brettet med smeltet ost og kylling inni. Over disse blir det helt over 'mole' som er en kjent meksikans saus. Den smaker ikke annet enn nydelig. Til dette faar du servert 'frijoles' (boennestuing). Nam nam. Etter frokost kjoerte vi ca. 9 timer i strekk uten en eneste pause (vi fikk selvsagt gaa paa do innimellom). Var framme i Monterrey kl. 20:30 ganske saa noeyaktig. Vi dro for aa spise kveldsmat, og jeg fikk meg en god hamburger paa Carl's Jr. som har verdens beste hamburgere. Deretter dro vi til huset til soestra til Maria, min vertsmor, fordi det var noe de maatte fikse der. Fikk slappet av en stund framfor TV-en foer vi kjoerte til huset vaart. Det var godt aa vaere hjemme igjen, men jeg maa innroemme at jeg syns det var litt trist aa dra fra alle sammen. Maria har verdens flotteste familie, og jeg fikk veldig god kontakt med nevoene hennes. Vi gjorde mye artig de dagene vi var sammen, og jeg haaper virkelig aa faa treffe dem igjen. To av dem, som er broedre, bor og studerer i San Diego, California. Jeg er blitt invitert dit for aa besoeke dem, saa faar forhaapentligvis tatt meg en tur en dag. Hadde vaert superkos. En av dem skal faktisk til Sverige, saa jeg sa han maatte stikke innom Norge, noe han sa han skulle gjoere.
Det har altsaa vaert to dager med kjoering. En veldig lang tur, og jeg var kraftig lei av aa sitte i bil paa slutten av turen. Det som imidlertid er veldig bra med aa kjoere er at jeg faar muligheten til aa se veldig mye av dette landet. Store deler av turen var gjennom oerken, saa det var jo begrenset hvor mye nytt som dukket opp, men fikk alikevel med meg mye. Paa kjoereturen i dag, fra Chihuahua til Monterrey, kjoerte vi blant annet gjennom et slumomraade. Som jeg har nevnt foer saa er Mexico virkelig et land av kontraster. Fikk i dag vite av Carlos at verdens andre rikeste mann er meksikansk og bor i Mexico, og et par timer etterpaa kjoerer man gjennom et slumomraade. Det er maaange fattige i Mexico. Og de er veldig fattige ogsaa. I alle byene du kommer til ser du folk vandre rundt og proeve aa selge ulike slags ting. I dag da vi kom til dette slumomraadet fikk jeg med egne oeyne se mennesker som vandret rundt i et soeppellass mens de tydelig lette etter ting som fortsatt kunne vaere brukbare. Blant dem var det mange barn. Et lite oeyekast unna var hjemmene deres. Smaa skur som var laget av soeppel. Det aa se slikt som dette gir meg en veldig spesiell foelelse. Vi vet jo alle at slikt som dette er hverdagen for veldig mange her i verden, men naar denne virkeligheten befinner seg saa langt unna oss selv saa er det akkurat som om den ikke virkelig eksisterer. Nettopp derfor er det veldig spesielt for meg aa se det med egne oeyne. Jeg kjenner en voldsom trang til aa hjelpe. Jeg syns saa ufattelig synd paa dem. Spesielt naar jeg ser disse soete smaajentene som staar langs veiene i skitne klaer. Barn som vokser opp uten mulighet til aa faa gaa verken i barnehage eller paa skole. Uten en mulighet til aa laere om verden. Vokser opp med foreldre som maa lete etter ting i soepla for aa kunne overleve, eller i beste fall selger ting paa gata. Jeg ser inn i store, brune barneoeyne og tenker: Hvorfor er du her? Hvorfor staar du ute paa en skitten vei og maa selge tyggegummi sammen med moren din? Du skulle vaert i barnehagen eller skolen og faatt vaere det barnet du skulle vaert. Barn trenger aa faa utfolde seg, faa proevd ut og utviklet sine talenter, faa snakket om sine tanker. Hvis de ikke faar dette saa blir de undertrykket. Barn i et miljoe som dette har ingen muligheter. Ingen muligheter som helst. Det er derfor jeg faar saa vondt naar jeg ser dette. Skjoenne barn som vokser opp med den vissheten om at mennesker der ute i verden, det samme landet, har mye mer penger enn dem og kan gjoere nesten hva de vil. For en urettferdig verden.
Ja, bare litt tanker til ettertanke. Jeg har hatt en superfin juleferie og savner alle mine nye venner. Naa skal jeg slappe av i en uke til foer jeg skal tilbake paa skolen igjen. Det skal faktisk bli litt godt aa begynne paa skolen igjen. Jeg kjenner jeg gleder meg litt. Gleder meg til aa treffe alle vennene mine igjen. Faa litt mer innhold i dagene. Ikke det at det har vaert kjedelig mens vi har vaert paa julefrie, tvert imot. Men aa gaa her i huset uten andre folk rundt meg taerer paa meg i lengden. I morgen (eller egentlig idag, klokka er 03:00 naa) skal jeg til frisoeren og faa satt paa extensionene mine. Gleder meg som en liten unge. Haha. Jadda. Paa ONSDAG kjoerer Carlos, Maria og Adriana til Mexico City. Ikke i morgen (mandag) som jeg sa. Skjoenner ikke hvor jeg faar all den feile infoen fra. Det er akkurat som hodet mitt forteller meg ting. Jaja. Carlos og Maria er tilbake loerdag eller soendag. (Dette vet jeg er riktig for Carlos fortalte det i stad). Naa kjenner jeg at jeg begynner aa bli litt soevnig saa skal ta natten snart. Ana og Adriana er fortsatt oppe de ogsaa. Doegnrytmen deres passer meg jo perfekt. Nattedyr som meg. Er selvfoelgelig kun i ferier doegnrytmen blir snudd saa kraftig paa hodet som den naa er blitt. Men jeg nyter det. Gir en spesiell foelelse aa vaere oppe paa natta. Alt er stilt og fredelig. Det er nesten litt magisk. Foer jeg gaar opp til senga skal jeg ta meg en tur bort til stuevinduet aa se paa utsikten. Vet ikke om jeg har nevnt foer at vi har en fantastisk utsikt fra huset vaart. Vi bor helt oppi fjellene saa vi har utsikt utover hele byen. Det er et fantastisk syn naar det er moerkt. Du ser alle lysene. Har proevd aa ta bilde men det ble ikke noe bra.
Natta! :*
Ja, da var det en god stund siden sist jeg skrev her inne. Og det beklager jeg selvfoelgelig sterkt dersom det er mennesker der ute som har savnet mer aa lese. La oss bare si det saann at den siste tiden har vaert veldig vanskelig paa flere maater og jeg orket derfor ikke aa skrive noe. Hadde litt problemer med vertsfamilien og fikk dermed veldig hjemlengsel. Jeg fikk snakket med dem alle og vi har naa et supergodt forhold og jeg elsker dem alle. Kunne ikke hatt bedre vertsfamilie. Men dette er en stund siden, en maaned siden eller noe. Saa etter det har jeg faktisk ingen annen unnskyldning for ikke aa ha skrevet annet enn aa si at jeg har vaert lat. Men her alle sammen kommer en kortere eller lengre update.
Jeg fikk juleferie i slutten av november. Jeg hadde noen uker med skikkelig sloeving (eller avslapning som jeg jo egentlig kaller det). Sov til langt paa dag hver dag og tok hver dag som den kom. Deilig var det. Saa rundt den 20. desember dro vi hele familien paa juleferie. Vi kjoerte foerst soervestover fra Monterrey til Guadalajara. Vi kjoerte i en hel dag, med et stopp uti bushen/oerkenen paa en ranch til noen de kjenner. Der spiste vi verdens beste meksikanske mat og red paa hester. Der ute fikk jeg se og oppleve det ultimate bildet utenlandske har paa Mexico. Det var skikkelig stilig. Er det ikke saann da, at naar man hoerer ''Mexico'' saa ser alle for seg en liten smaalubben mann med bart og en stor sombrero paa hodet som rir rundt paa en 'burro' (esel). Og bakgrunnen er preget av oerkenlandskap med kaktuser overalt. Det var i hvert fall det jeg saa for meg hver gang noen nevnte Mexico i en eller annen sammenheng. Mexico er selvfoelgelig utrolig mye mer enn det, og etter naa og ha bodd der i over 4 maaneder har jeg naturlig nok et bredere syn paa hva som er ''Mexico''. Mexico er virkelig et rikt land, tatt i riktig betydning.
Vi stoppet altsaa paa denne ranchen, og noen menn moette oss da vi kjoerte inn paa gaardsplassen etter aa ha kjoert paa en smal og humplete oerkenvei i noe som virket som en evighet. Jeg fikk med andre ord oppleve virkelig meksikansk oerken. Siden jeg havnet oppi superindustrialiserte Monterrey saa var det ikke dette ultimate meksikanske bildet som jeg nevnte det som etter en stund ble min definisjon paa Mexico. Der ute i oerkenen, eller bushen som jeg kaller det, var det baade kaktuser og smaalubne menn med sombreroer paa 'burros'. Det var derfor veldig goy aa faa oppleve det veldig raffinerte bildet man foer aa ha vaert i Mexico har paa landet. Meksikanere flest som jeg har snakket med sier det at ''alle'' har et helt idiotisk bilde paa Mexico. De tror faktisk det at alle meksikanere gaar rundt med en sombrero og et esel, og meksikanerne faar tydeligvis ogsaa spoersmaal som ''Har dere datamaskiner i Mexico?'' Jeg vet ikke helt om jeg virkelig tenkte den tanken foer jeg kom, at det faktisk kunne hende at det ikke fantes datamaskiner i Mexico. Men jeg husker at tankene og forventningene mine om Mexico foer jeg dro var veldog annerledes enn de jeg har naa. Jaja. Nok om det. Mexico er et fantastisk land i hvert fall. Jeg foeler at jeg har skrevet 'Mexico' veldig mange ganger her naa. Skal proeve aa utvide ordforraadet. Er bare det at jeg har ikke skrevet noe som helst paa 4 maaneder, og i tillegg har jeg begynt aa glemme norsk.
Etter ranch-besoeket kjoerte vi videre og kom paa kvelden til Guadalajara. Hvis noen er interesserte kan de finne fram kartet og proeve aa finne byene. Jeg har vaert veldig heldig og vaert i store deler av landet allerede. Vi tilbrakte to netter paa hotell i Guadalajara. En fantastisk fin by. Den andre stoerste i Mexico faktisk. Deretter Monterrey. Dagen etter at vi kom brukte vi i byen. Vi vandret rundt paa et stort marked, noe jeg elsker. Paa markedene i Mexico finner du alle mulige slags ting og tang. Jeg liker virkelig aa vandre rundt saann og se paa alt som finnes. Vi kjoepte kokosnoetter og 'elote', noe som er varm mais med chili, ost og majones. Ja, jeg vet det hoeres ut som en forferdelig kombinasjon, men det er FANTASTISK godt! Jeg skal lage til alle som vil ha naar jeg kommer hjem. Det var en glovarm dag og sola stekte paa himmelen. Det maa ha vaert rundt 30 grader. Veldig deilig, men ikke helt bra for julestemningen. Paa kvelden dro vi og spiste paa restaurant med noen de kjenner i Guadalajara. Vi spiste paa 'Chili's', en restaurant som har noe av den beste maten du kan tenke deg. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa kjoere videre. Vi spiste frokost paa McDonald's foer vi satte kursen for Obregon som er nordvestover fra Guadalajara. Vi kjoerte i strekk hele dagen med unntak av noen tissepauser og hamstring av chips og sjokolade. Paa kvelden rundt kl. 10 kom vi fram til Obregon ifoelge meksikanere er en liten by. Der bor foreldrene til Carlos, og der var vi i 5-6 dager for aa feire jula med slekta hans. Julaften var veldig koselig. Hele slekta var samlet i huset til foreldrene til Carlos. Her i Mexico er ikke julaften den 24. desember, men den 25. Ikke spoer meg hvorfor. I loepet av natten mellom den 24. og den 25. har supposedly julenissen vaert med gaver til alle barna (det er selvfoelgelig foreldrene), saa vi vaaknet tidlig den 25. og fant gavene vaare i stua. Snille som Carlos og Maria er saa hadde de ordnet gaver til meg ogsaa, og jeg fikk en masse fint. Paa kvelden dro vi paa gudstjeneste i kirka foer alle slektningene kom. Saa spiste vi ute i hagen, eller bakgaarden, ved bord som de hadde dekket. Rundt forbi hadde de pyntet og hengt opp lys, ogsaa hadde de en piñata for de minste, som btw jeg ogsaa fikk slaa paa. For dere som ikke vet hva en piñata er, saa er det en greie som er laget av papp eller noe og pyntet paa utsiden. Den er hul inni og fylt med godteri. Denne henges opp, og barna faar etter tur utdelt en stav som de skal slaa med paa piñataen. De fortsetter aa slaa helt til den gaar i stykker og alt godteriet detter ut. Da stormer alle sammen og grabber til seg det de maatte finne av soetsaker. For alle andre som var stoerre enn liten var det kaker og faa. Gode kaker. I Mexico finner du verdens beste kaker. Etter spisinga var det aapning av julegaver. Ja, de har juletraer i Mexico ogsaa, med gaver under. Selvfoelgelig er ikke juletraerne ekte saker som i Norge, men de ser da fortsatt ut som juletraer. Her i Mexico er det ikke vanlig aa gi julegaver til alle vennene dine paa skolen osv. Du faar stort sett kun fra foreldrene dine, gudforeldre og evt. andre slektninger. I Norge faar vi med andre ord myyye mer enn man faar i Mexico. Det er akkurat det jeg har ment hele tiden, at nordmenn er bortskjemte og har altfor mye. Men akkurat det trenger jeg ikke gaa naermere inn paa naa. Jeg liker det uansett mye bedre saann som de har det her. Man blir mye gladere for det man faar naar man ikke faar hauger av unoedvendig soeppel. I slekta paa Carlos' side har de ogsaa en spesiell tradisjon som jeg maa si jeg likte veeeldig godt og syns er genial. Hver jul skal alle soeskenbarna i slekta gi en gave til et av de andre soeskenbarna. Alle faar vite lenge foer jul hvem de skal gi til, og dette skal vaere en hemmelighet frem til julaften. Alle faar altsaa ''utdelt'' et soeskenbarn hver som de skal gi julegave til. Saa i stedet for aa kjoepe til alle saa trenger de bare kjoepe til en. Genialt, eller hva? Jeg likte i hvert fall den ideen veldig godt. Etter aa ha vaert noen dager i Obregon kjoerte vi videre nordover til en stoerre by som heter Hermosillo. Her er jeg i skrivende stund, og vi bor hos moren til Maria. Hun har et stort hus og vi bor flere familier her naa. Jeg tror de er 8 soesken, og alle har hauger av barn, saa det er en stor slekt. Alle er utrolig hyggelige. Den foerste dagen, i overgaar tror jeg, hadde de leid en hel buss for aa faa plass til alle sammen. Paa morgene kjoerte vi en times tid til vi kom uti oerkenen (again) til huset det moren til Maria vokste opp. Der var vi hele dagen og til langt paa natt. Dette er en tradisjon i slekta. Hver jul gjoer de dette og har en slags familiedag ute paa denne ranchen. Vi spiste helt fantastisk gode tacos der ute og de beste quesadillasene jeg har smakt i loepet av min tid i Mexico. Ja, hvis dere ikke har skjoent det saa har Mexico helt fantastisk god mat. Ikke spesielt sunn, men hvem bryr seg. Jeg ser kanskje ut som en feit julegris naar jeg kommer tilbake, men det faar saa vaere. Uansett, vi hadde en kjempekoselig dag, og jeg hadde norskundervisning med fetterene til Ana, Adriana og Carla, som btw er noe av det kjekkeste jeg har sett av mannfolk i mitt liv. Hehehe.. Kommer ikke utenom litt guttesnakk. Saa jeg koser meg big time da. Bor i hus med skikkelige hunks. Neida. Men det foeles litt som en lettelse, hvor dumt det enn maatte hoeres ut. For som jeg troor jeg har nevnt foer saa er det meget tynt paa kjekke gutter her i Mexico. Jeg var litt uttoerstet....
I gaar var det nyttaarsaften, og jeg stooorkoset meg. Vi dro i kirka igjen, foer vi saa dro til soestra til Maria og familien sitt hus. Der spiste vi (trekk pusten) VERDENS BESTE MAT. Fy soeren. Jeg trodde jeg savnet ribba og pinnekjoettet, men dette overgikk nesten (NESTEN) norsk julemat. Vi fikk servert.........kalkun? Eller saa var det en eller annen slags skinke, salat, poteter som var marinerte i hvitloek og pasta som var bedre enn noen annen pasta jeg har noen gang har smakt. + verdens beste croissanter. Ja. Etterpaa spiste vi kaker og sang karaoke foer alle vi ungdommer forlot familiesamlingen for aa dra paa fest. Det ble imidlertid ikke den store festingen fordi festene var ganske daue. Vi kjoerte foerst til huset til en venn av den ene fetteren som bor her i Hermosillo. Men det var doedskjedelig saa vi kjoerte til huset til en venn av kjaeresten til fetteren i stedet. Det som skjedde var at de begge stakk med sine venner og resten av oss som ikke kjente noen bare sto der. Vi fikk oss noen drinker foer vi ble lei og kjoerte hjem igjen. Klokka var jo da tross alt allerede 5 paa morgenen eller noe, saa det var egentlig greit. Det er vel det som stort sett har skjedd. I dag er 1. nyttaarsdag, klokka er naa kvart over 12 paa kvelden, og jeg sitter i sofaen med Ana sin pc. Jeg vet ikke helt hvor de andre er. Tror de stakk til huset til noen soeskenbarn. Jeg er igjen i huset med noen av de andre slektningene som bor her. De kjekke fetterene er dessverre heller ikke her, saa too bad. Men skal vel legge meg om ikke saa veldig altfor lenge. Tidligere i dag hoerte jeg rykter om at vi skal kjoere til stranda i morgen, saa da blir det opp tidlig :( Men STRANDA!! Saa fantastisk. Jeg har ikke sett sjo paa over 4 maaneder. De sier vi ikke kan bade fordi det er for kaldt, men jeg hadde pinade meg ikke tenkt til aa bade uansett. Det blir uberdeilig bare aa faa sett sjo igjen. Vi kjoerer hjem paa soendag tror jeg det var. Og er hjemme paa mandag. Tirsdag kjoerer Carlos, Maria og Adriana til Mexico City for aa levere Adriana. Hun begynner aa studere den 12. Litt av et kjoer. Er glad jeg kan slappe av i enda en uke. Begynner skole igjen den 12. jeg ogsaa. Dritt. Men jeg har da hatt juleferie i en og en halv maaned. Det er noe jeg i grunn burde vaere fornoeyd med. Eller hva sier dere? Naar jeg kommer hjem til Monterrey skal jeg til frisoeren og faa satt paa extensionene mine. Jeg har vel heller ikke faatt fortalt at jeg for noen uker siden kjoepte meg hair-extensions. Har kjoept laaangt blondt haar, saa meget snart har jeg kjempelangt haar. Gleder meg. Jeg skal ogsaa ut med Raul en av de naermeste dagene, saa det blir forhaapentligvis flotters. Av oppsummering maa jeg si at jeg har hatt en super jul. Jeg har storkost meg og alt har vaert bra. Tiden har imidlertid gaatt utrolig fort, og noen ganger blir jeg skremt naar jeg innser hvor fort tiden faktisk gaar. Jeg har laert at man maa nyte det man har mens man har det. Den laerdommen haaper jeg dere ogsaa kan ta med dere. Litt visdomsord maa inn her. Jeg hoeres ut som en gammel dame.. Men det er veldig sant da. Husk det. Mesteparten av disse fantastiske menneskene jeg har moett i loepet av denne julen vil jeg mest sannsynlig aldri komme til aa treffe igjen. Off, maaten jeg sa det paa hoertes grusom ut. Eller man vet jo ikke saant. Jeg haaper jo at jeg kan faa til aa faa komme og feire jul sammen med dem igjen en gang. Men uansett. Poenget er at livet er verdifullt og at gode, betydningsfulle og minnerike opplevelser kan dukke opp naar som helst. Det gjelder og gripe sine muligheter og sjanser og LEVE I NUET som min mamma alltid sier. Jaja. Dette er naa bare mine tanker. Jeg er i hvert fall takknemlig for alt jeg har faatt og faar og skal oppleve. Haaper du er det samme. Naa skal jeg avslutte for jeg har paa foelelsen at dette innlegget har blitt ganske langt. Dessuten har jeg ikke mer fornuftig aa skrive. Jeg haaper at det jeg skriver faktisk er interessant lesing for dere og ikke bare babbel. Saa lenge noen av dere liker det saa er jeg fornoeyd. Tusen takk for alle fine kommentarer fra dere. Det er utrolig hvor betydningsfulle noen faa ord kan vaere. Og ikke minst de rette ordene. En spesiell takk til Irene Antonsen som sendte meg en kjempefin kommentar. TAKK IRENE. Jeg syns det er fantastisk at du har vaert inne paa bloggen min naermere hver dag mens jeg har vaert borte. Jeg haaper du finner skriberiene mine nogenlunde interessante. Jeg haaper du ikke har sluttet aa stikke innom for godt paa grunn av min ''lille'' skrivepause. Jeg beklager virkelig sterkt at jeg ikke har skrevet paa en evighet. Jeg SKAL skjerpe meg.
GODT NYTTAAR TIL ALLE!! Jeg haaper dere alle faar et fantastisk og innholdsrikt aar med masse ny laering og glede. Vi snakkes!
Sunniva
Ja, da var det juleferie! DET ER INGEN SPOEK! De har kjempelang juleferie her, myyye lenger enn i Norge. Er jeg ikke heldig? I dag var siste skoledag, og naa har jeg en og en halv maaned med fri!! Sykt. Fatter ikke hvorfor Norge maa vaere saa kjip naar det gjelder det med ferier. Saa naa skal dagene nytes. Og det besteste av alt: Jeg kan sove lenge om morgenene. En annen ting som er bra med dette er at naa kan jeg faa snakket mye mer med dere kjaere familien min. Paa grunn av tidsforskjellen her er det kun i helgene jeg faar anledning til aa "treffe" dere, men naa naar jeg ikke er paa skolen om formiddagene kan vi snakkes en masse. Faar fikset skype snart, og jeg gleder meg massemassemasse til aa snakke med og se dere paa ordentlig. Jepps. Maa paa skolen igjen en dag da for aa ta eksamen i historie, men det faar gaa. Vi snakkes venner. Kos dere med 2 uker med ferie, som begynner om 1 mnd. :P <3
Altsaa, jeg tror offisielt at spansken min er paa bedringens vei naa (!) I overgaarkveld da jeg hadde lagt meg og laa i senga og tenkte og funderte og filosoferte som alltid, ga jeg meg selv et loefte: Fra naa av, fra dette oeyeblikket hvor jeg ligger i senga mi i et bekmoerkt rom, er det spansk hver gang jeg aapner kjeften igjen. Jeg, som er et ganske saa veldig dovent og lat og udisiplinert eksemplar av et menneske tenkte vel innerst inne at det neppe kom til aa gaa. Jeg har vel fra tid til annen gitt noen saanne loefter foer og aldri klart aa holde dem. Men joesses, disse to foerste dagene av uka gikk bedre enn jeg overhodet kunne haapet. Har faktisk gjort en mange forsoek paa aa snakke spansk i det siste, og det mest forunderlige og fantastiske er: DET FUNKER!! JEG FIKSER DET. Jadda jadda. Hva fikser vel ikke Sunniva?? Sorry stoltheten, men jeg er ikke annet enn STOLT AV MEG SELV :)
Her er et knippe bevis:
Fra min siste msn-samtale med Pepe (en dud fra skolen):
Pepe: hey sunni
Sunniva: hola!
Pepe: hola! :D
Sunniva: :D
Sunniva: como estas?
Pepe: bien gacias
Pepe: y tu como estas?
Sunniva: que bueno. estoy bien tambien :)
Pepe: que bueno
Pepe: tu español es muy bueno
Pepe: :)
Sunniva: gracias :) yo tengo que practicar mi español. yo he hablado en ingles todo el tiempo, pero ahora tengo que hablar mas en español
Pepe: pues si, pero aunque talvez no lo practicas mucho, es muy bueno, y tienes muy poco tiempo en 1 año lo aprenderas a la perfeccion
Sunniva: si, es verdad :)
Pepe: tengo curiosidad, de que trata el libro que lees en las mañanas?
Sunniva: uhm.. yo no entiendo "de que trata" :P
Pepe:
Pepe: SENSURERT
Pepe:
Sunniva: aah;) era lo yo crei. trata de una familia en los Estados Unidos. son 5 hijos, son adultos. su mama esta muerta. un dia su papa les dijo que tienen un otro hermano, un hermano que es un actor muy famoso en Hollywood
Pepe: ohhhh
Pepe: suena interesante
Sunniva: si, es muy interesante
Pepe: si yo tuviera conociemiento de tu idioma lo bajaria y lo leeria en tu idioma
Pepe: :P
Pepe: tu no fuiste al open house de la escuela?
Sunniva: no, yo no fui. tu fuiste?
Pepe: no
Pepe: :P
Sunniva: haha, ok :P
Sunniva: oye, cuando tenemos vacaciones de navidad?
Pepe: mañana es el ultimo dia de clases
Sunniva: en serio??
Pepe: si
Pepe: tu no presentas ningun examen verdad?
Sunniva: no, creo que no. o, voy a tener el examen final en mi clase de historia
Pepe: oh ok
Pepe: esque mañana es el ultimo dia de clases, y despues siguen los finales
Pepe: por eso pregunto
Sunniva: ok..
Sunniva: asi, no tenemos que ir a la escuela despues de mañana?
Pepe: no
Pepe: aunque en tu caso, te recomiendo que hables con algun maestro, para saber si tienes que presentar o no
Sunniva: si, claro
Pepe: ya quiero que mi rodilla este mejor
Sunniva: ah, sii
Pepe: el viernes me diran que tan mal esta
Sunnva: oh noo, es verdad?
Pepe: si
Pepe: la semana pasada me dijeron que talvez necesite una operacion
Pepe: y eso me preocupa
Sunniva: ohh... : /
Pepe: =/
Pepe: extraño a mi novia
Pepe: ya quiero verla
Sunniva: hmm:( yo entiendo
Pepe: si, creo que eres la unica persona que me puede entender
Sunniva: si, tal vez.. yo extraño a mi familia y mis amigos en Noruega, asi yo se que hablas de
Pepe: asi que yo se de que hablas*
Sunniva: :)
Pepe: :)
Pepe: mi mama y mi abuelo cumplen años hoy
Pepe: comere pastel =D
Sunniva: ah, que rico :)
Pepe: si :)
Pepe: bueno, me tengo que ir
Pepe: cuidate mucho sunni
Pepe: hablamos mañana
Sunniva: nos vemos!:)
Sunniv: bye
Pepe: bye
Fra min siste msn-samtale med Ricardo:
Ricardo: hola sunniva!
Ricardo: como estas?
Ricardo: AE heite Ricardo! AE e fra Paraguay! AE e alkoholiker!! jajaja (Her er det jeg som har proevd aa laere bort litt norsk....)
Ricardo: todavia me acuerdo!
Sunniva: hola! estoy bien, y tu? hahaha, muy bien tu noruego
Ricardo: (Y) excelente!! :D
Ricardo: como te fue hoy?
Sunniva: he tenido un buen dia ;)
Ricardo: que bueno
Ricardo: me da gusto!
Ricardo: :D
Ricardo: el fin de semana vamos a salir!
Ricardo: por si quieres ir
Sunniva: ah, okay. en el sabado?
Ricardo: si, creo que si
Ricardo: todavia no sabemos que dia
Ricardo: pero yo te aviso, ok?
Sunniva: ok
Ricardo: ya esta!
Ricardo: ya me voy!
Sunniva: quien van a salir? todos los estudiantes?
Ricardo: hasta ahora martin, marie, bee y senne
Ricardo: pero si van todos mejor
Ricardo: voy a invitar a stephanie tambien por si quiere ir
Sunniva: okay. muy bien!
Ricardo: cuando necesites algo me mandas un correo o me mandas un mensaje o me hablas al celular, ok?
Ricardo: nos vemos!
Ricardo: bye!!!
Sunniva: ok. bye!
Jeg slaar til paa facebook ogsaa:
Sunniva Dovland wrote at 7:11pm Tania! Como estas? yo nunca verte :/ pero, a que hora tienes tus horas libres?? son a la misma hora todos los dias, verdad? este es mi conato de tratar que hablar en español. haha. decirme si no es correcto! yo quiero salir con ustedes en los 'libres'! haha:) nos vemos. |
| Wall-to-Wall |
DESSUTEN folkens. Sist helg var jeg paa et AFSarrangement, og jeg snakket KUN spansk. HELE tiden. Dette er flott (:
Altsaa, hvis ikke dette er bra saa vet ikke jeg. Har foelt meg som en idiot i det siste fordi omtrent alle de andre utvekslingsstudentene her allerede snakker spansk. Altsaa veldig bra spansk. Spansk med flyt i. Men ikke jeg, fordi jeg er lat og tar den letteste utveien: Engelsk. Men altsaa ikke naa lenger. Jeg har gitt meg selv et loefte og jeg akter aa holde det. NAA ER DET SLUTT PAA TULLET! :) Kan fanken meg ikke komme hjem til Norge og ikke kunne snakke spansk. Jeg skal pinade meg briefe med det naar jeg kommer.
Ha det søtnoser! (Jeg fant jeg fant, en ø!)
Yey, tror kanskje jeg begynner aa kvikne litt til her borte. I dag er det torsdag, og jeg har en langhelg med masse moro liggende framfor meg. Fire dager med fri naa:D Saaaa deilig. Slipper aa dra paa den energiutsugende skolen i morgen fordi Maria, Carlos og Adriana stakk til Cuernavaca i dag morges for aa ordne noe med at Adriana muligens skal dra til Frankrike etter jul. De er ikke tilbake foer tirsdag, og i og med at Maria er den som alltid kjoerer og henter meg paa skolen saa har vi ingen til aa hente meg i morgen. Og ideen om at jeg skulle ta bussen hoertes latterlig ut fra foerste stund. Se for dere dere Sunniva som proever aa forklare bussjaafoeren at hun skal til et stopp naert Plaza Cumbres paa spansk. Nei, tror ikke det. Og siden Ana heller ikke har mulighet til aa hente meg i morgen saa fant vi ut at det beste var hvis jeg ble hjemme. Mens vi kjoerte til skolen i dag morges og diskuterte saken sa Maria: "Si quieres tú puedes estar en la casa mañana." Selvsagt var svaret paa det ganske enkelt. Naar jeg faar valget om aa dra paa skolen eller vaere hjemme (rettere sagt: senga), saa tenker jeg meg ikke akkurat om to ganger. Og paa mandag er det Revolution Day tror jeg det var.... Altsaa fri. Og denne helga skjer det en del ogsaa, saa derfor er jeg i godt humoer naa. Haaper det er en oerliten sjanse for at det kan vare ved.. I morgen skal jeg paa fest sammen med Sarybel, Adriana, Jessica, Daniella, Artemio og Juan (mulig det er flere). Mine soeete venner:)<3 Det er vel disse som er blitt mine beste venner her borte. Skjoenne folk. Jah. Saa vi skal i 15aarsbursdag. Det er noe jeg har glemt aa fortelle ja. Naar jenter fyller 15 aar her i Mexico saa er det skikkelig stort og folk flest lager svaere partyer i den anledning. Det er omtrent det samme som USAs Sweet 16. Dette er kun for jenter, og greia er vel at man feirer at jenta blir kvinne. Noe i den dur. Og naar folk har fester her i Mexico saa er det helt vanlig aa dra selv om man ikke kjenner vedkommende. Enhvaer grunn til aa feste. Folk her feirer alt mulig og finner alltid en grunn til aa lage en skikkelig fest ut av noe egentlig ganske saa uvesentlig. Det er en av de tingene jeg elsker med Mexico. Alt er fest og moro, og alle er alltid velkommen (nesten i hvert fall). Saa vi drar dit i morgen kveld, og paa loerdag drar jeg til Sabinas med Sary og stunta!! Foreldrene til Sary bor i Sabinas (som er en liten plass 1-2 timers kjoering unna Monterrey), og hun reiser dit hver helg for aa besoeke dem. Denne helga inviterte hun sine kjaere venner med, delvis fordi foreldrene og vennene hennes der ville moete meg ;) Koselig. Saa vi blir der helt til mandag. Paa loerdag skal vi ut paa disco. Saa denne helga blir med andre ord DIGG! Det eneste dumme er at det er bursdagsfesten til ei av utvekslingsstudentene her paa loerdag som jeg ikke faar dratt paa. Meen, det blir knallers uansett. Hm hm hm.... Jeg merker jeg begynner aa faa humoeret tilbake. Haaper virkelig det ikke bare er midlertidig. Skal proeve aa holde det gaaende. En annen ting som ogsaa loeftet dagen i dag var at Elías (en av counselorene her) inviterte til fest for alle utvekslingsstudentene og venner i begynnelsen av desember. Hihi:) Dette er hva jeg viiirkelig elsker med Mexico altsaa. Fester hele tiden.
Jepp. That's it for now. Naa skal jeg bruke resten av denne vidunderfulle torsdagen til aa tenke paa disse dagene som ligger framfor meg og det faktum at jeg faktisk kan sove leeenge i morgen mens Carla maa tvinge seg opp til den usannsynlig irriterende vekkerklokkeringelyden som gaar meg paa nervene hver morgen. Forresten, sist helg moettes vi utvekslingsstudentene og counselorene i en park (La Estanzuela). Der var det skikkelig fint og vi hadde det veldig koselig. Og i gaar var jeg paa kino med Sary og gjengen og saa "La casa de las conejitas". Den playboyjentene-filmen. Dritartig. JA!! En annen ting. Amanda vil komme aa besoeke meg i paaska! Hun skal dra med seg Silje og komme. Haaaah det hadde vaert helt fantastisk. Anette vil ogsaa komme en gang. Jeg vil saaaa ha dere paa beoek alle sammen. Hvis det er noe som skjer der borte i Norge saa vil jeg gjerne hoere det:) Ha det fint saa lenge. Tusen takk for alle soete kommentarer. Dere er best. NOS VEMOS CHICOS <3
Heia mine naereste og kjaereste :)
Har vinteren kommet naa? Lagt sitt moerke, kalde teppe over landet i nord? Har de gode, gamle boblejakkene, luene, skjerfene og vottene funnet veien fram fra kottet? Har de moerke og kalde kveldene kommet hvor dere sitter inne framfor TV-en i en varm og god sofa med en varm kopp te og stearinlys paa stuebordet? Kanskje mamma i huset har bakt boller og huset lukter deilig av nystekt bakverk? Og kanskje pappa driver paa med noe smaa-arbeid, som f.eks. rense og ordne i akvariet. Har smaasoesknene dine saa smaatt begynt aa snakke om alle pakkene som om litt over en maaned vil ligge under juletreet i stua? Begynt aa glede seg til juleribba og Tre noetter til Askepott? En deilig kveld hvor man skal sitte inne i et lunt hus med fyr i peisen, en nydelig lukt av ribbe i ovnen, et lysende juletre paa gulvet i stua og smaa, lette snoeflak som daler sakte ned fra en moerk himmel ute mens lyden av svak julemusikk lyder fra stereoanlegget? En kveld man skal tilbringe med familien sin og kanskje venner, de man bryr seg aller mest om og som betyr alt for en. Stoetten i ens liv. En plass man komme og alltid vaere velkommen og elsket for den man er. Elsket kun fordi man er en del av familien. En plass man foeler seg hjemme. Kanskje du har smaasoesken som kommer hjem fra skolen om dagene med julepynt de har laget paa skolen. Kanskje kort de har limt paa og pyntet med paljetter og glitter og skrevet GOD JUL paa med gulltusj og vil sende til en tante eller en bestemor. Kanskje pappa i huset har funnet fram oeksa og begynt aa planlegge hvor han vil lete etter aarets juletre, som han i aar har bestemt seg for at skal ha helt perfekt form. Mamma har funnet fram julepynten og smaasoesknene dine smaakrangler om hvor alt skal plasseres. Din minste bror eller soester har kanskje begynt aa hinte til mamma om at det i aar som alle aar tidligere er en forventning om julekalender. Huset ditt, hjemmet ditt, er fylt av en god stemning hver dag i disse foerjulsdager. En tid fylt av forventning og glede og kos. Dagene er moerke og kalde, ja, men det gjoer ingenting, det betyr ingenting, fordi du er hjemme. I et lunt hus med familien din som bryr seg om deg og som du ogsaa bryr deg om. Det gjoer ingenting fordi de moerke og kalde kveldene bare minner deg om hvor heldig du faktisk er som bor i et saa godt land og har et saa godt hus aa bo i hvor du kan sitte inne og kose deg om kveldene. Se paa "Skal vi danse", "Beat for beat", "Norge rundt" eller noe annet du liker aa se. Hvis det alikevel er kaldt, du begynner aa fryse og har behov for varme saa kan du bare gaa inn paa badet, fylle badekaret med varmt, deilig vann og la kroppen synke ned i vannet og kjenne varmen spre seg ut til taer og fingre. Lukke oeynene og vaere takknemlig for hvilket fantastisk land du lever i, for den fantastiske familien du har og de fantastiske vennene du har. Kanskje en liten vinterstorm river i hustaket og gir deg en enda bedre stemning. Hvis du en dag av en eller annen grunn skulle trenge en god klem kan du baere vandre rett bort til mamma uten maal og mening og omfavne henne med den vissheten om at hun vil omfavne deg tilbake. Skulle du trenge aa hoere stemmen til bestevennen din er det bare aa trykke et par taster paa telefonen og du er bare sekunder fra aa snakke med den du saa gjerne ville snakke med. Med eller uten noen spesiell grunn. Hvis du er i tullehumoer kan du ta en liten vals bort til et soesken og ruske han eller henne lett i haaret og vite at han eller hun vil forstaa deg og din humor, din maate aa vaere paa, og gi deg den responsen du er ute etter. Nemlig ruske deg i haaret tilbake eller kanskje begynne aa kile deg, og det hele ender med at dere, to soesken, ligger langflate paa sofaen, eller gulvet, og holder paa aa le dere i hjel. Og tenk; selv om alt dette hoeres saa flott ut, saa tenker vi sjelden over disse tingene. Hvorfor? Enkelt. Vi tar det for gitt. Alt er en selvfoelge. Man vet ikke hva man har foer man mister det.
Sentimental? Ja.
Emosjonell? Ja. Det og.
Depressiv? Mjaaa...
Men; Jeg har innsett noe viktig da, ikke sant? Hmm.... ord til ettertanke.... Og dere; Noen ganger er det lov til aa vaere i daarlig humoer. Noen ganger er det faktisk noedvendig, og frigjoerende ikke minst. Smerte og utfordringer er en del av livet. Og som min kjaere mamma sa (for jeg har faktisk en): Det er i motbakker det gaar oppover.
Naa skal jeg imidlertid deppe litt mer. Noen dager, uker, maaneder. Neida jeg tuller bare. Noen dager bare. Uker kanskje.............. Saken er i hvert fall at jeg er skikkelig deprimert for tiden og savner virkelig alt med Norge og Sortland. Tro det den som kan. Enkelte dager er alt jeg vil aa sette meg paa flyet og dra tilbake til alt. Det som er mitt hjem. Alt er en groet i hodet mitt og jeg subber gjennom hver dag mens jeg av beste evne proever aa virke oppegaaende. Det er frustrerende aa si "I'm fine" hver gang noen spoer hvordan jeg har det og det eneste jeg vil er aa skrike ut min frustrasjon. Men jeg kan ikke akkurat brette ut alt dette her for enhver person jeg moeter paa skolen og som spoer om det, som er............mange. Dagene mine for tiden bestaar av foelgende:
-Skole
-Blogging
-Lese norske blogger for aa faa en foelelse av hvordan det er aa vaere i Norge
-Se paa gamle bilder og bli sentimental av alle minnene
-Skru paa TV etterfulgt av desperat switching mellom de 100 kanalene for aa finne noe paa engelsk og hvis hodet er i form skru paa konsentrasjonen og proeve aa forstaa spanske subtitles (jeg begynner aa bli god. Naar det er sagt saa er forstaaelse av lesing myyye lettere enn forstaaelse av snakking og ikke minst det aa faktisk snakke selv. Uansett: Det er framgang)
-Tenking
-Soving
-Mine soete venner som jeg jo har faatt her :)
Dusjen kaller. Og for dere som ikke allerede har gjettet det: Nei, jeg har ikke et badekar som jeg kan fylle til randen med deilig, varmt vann og gli ned i. Det er bare en av de mange tingene jeg gleder meg sykt til aa faa igjen.
Jeg elsker dere og savner dere ♥
Sorry folkens at jeg ikke skriver mer til dere. Saken er bare den at jeg er depressiv for tiden. Og naar man er depressiv saa orker man ikke aa skrive interessante og meningsfulle innlegg i en blogg. Ikke det at alle innleggene alltid trenger aa vaere saa interessante og meningsfulle, men i mitt tilfelle er jeg bare ikke i humoer til aa skrive i det hele tatt. Saa derfor ingenting aa lese for dere for tiden. Jeg har tatt en pause antar jeg.... Mine dypere tanker og foelelser skal jeg heller slenge ned paa et innlegg jeg holder for meg selv. En bedre beskrivelse av min naavaerende situasjon kommer sikkert senere. So long. <3
Men mamma og dere; det er ingen grunn til bekymring. Jeg har fortsatt tak over hodet og nok mat.
Heia dere. Er en stund siden sist jeg roerte paa meg her inne naa. Til aa vaere meg saa er det en stund siden i hvert fall.... Jeg liker egentlig veldig godt aa skrive her :) Det nye naa er at jeg har begynt aa trene paa treningsstudio. Og det tror jeg var en god ide.... Haha. Adriana meldte seg inn i begynnelsen av denne uka, og da slengte jeg meg bare rett og slett med. Jeg var noedt til aa begynne og gjoere noe paa ettermiddagene, for har jo ingenting aa gjoere og kjeder vettet av meg inne i dette huset dag ut og dag inn. DESSUTEN; Jeg fant ut at jeg var noedt til aa finne en maate og faa fysisk aktivitet paa for jeg har omtrent ikke roert paa meg disse maanedene (som det faktisk har blitt....) jeg har vaert her, og jeg begynte aa foele meg ufattelig lat og feit. Saa naa er jeg veldig glad! For jeg faar saa mye energi av aa trene og aa vaere i fysisk aktivitet. Og dessuten saa er det artig trening, noe som er viktig for meg fordi jeg er altfor lat til aa loepe paa ei tredemoelle og things like that. Og vi var heldige og fant et bra treningsstudio veldig naert huset hvor vi naa tar baade boksetimer, salsatimer, aerobic, spinning, loeping, latinske rytmer osv. Og det er SKIKKELIG KULT! Var paa salsatime og latinske rytmer-time her om dagen, og naa laerer jeg virkelig aa svinge hoftene. Det er saa artig! Jeg maa aerlig innroemme at jeg alltid har vaert ganske fornoeyd med mine danseskills, men da jeg kom hit og saa latinamerikanerne bevege seg ble jeg mildt sagt satt ut. Saa jeg har faatt det bekreftet. Det er ikke noen myte. Latinamerikanere er virkelig bedre paa aa danse enn noen andre her i denne verden. Ikke det at jeg har sett hele verden danse da, men uansett.... Saa jeg tenkte: Oh shit. Naa har jeg et problem. For paa fester danser man, og jeg fikk ikke akkurat helt til aa svinge meg rundt paa den maaten de her gjoerde det. Saa naa laerer jeg det paa disse timene paa treningsstudio! :DDD Og best av alt: JEG FAAR DET TIL! Yesss. For jeg visste det; jeg har det i kroppen;) Og i overgaar var vi paa denne timen med latinske rytmer, ogsaa var det en heit latinamerikaner som sto framfor en flokk med jenter og vrikket paa hoftene. Det er det kuleste jeg har vaert med paa. ENDELIG. En mann som virkelig kan bevege seg. Gutter som danser er hot.... Saa norske gutter: BEGYNN AA DANS. Bare et godt raad.
Ellers gaar det som vanlig. Er fortsatt litt frustrert over den nye sveisen min. Jeg ser ut som en rockabilly. Serioest. Saa jeg haaper naa aa finne et mirakelmiddel som faar haaret til aa vokse fortere. Men tror egentlig ikke jeg kommer til aa finne det, saa faar vel bare vente og gjoere det beste ut av det jeg har. Noe annet er at vi (familien) skal paa besoek til noen venner av dem som eier en ranch her ikke saa langt fra Monterrey for aa ri paa hestene deres. Jippi! Det blir artig. Litt action. I gaar (fredag) etter skolen var jeg forresten paa kino sammen med noen venner fra skolen. Vi saa en skrekkfilm som var FORFERDELIG. "Mirrors". Jeg trodde jeg skulle omkomme der inne. IKKE SE DEN. Ogsaa spiste vi paa Plaza Cumbres (et kjoepesenter) foer Maria plukket meg opp. I dag spiste jeg chiles rellenos. Enda mer fantastisk god mat. Det er chili stuffed with kylling og groennsaker og deretter stekt eller bakt i ovnen eller noe. NAM.
Haaper alt er bra paa andre siden av jorden og at dere fortsatt er i live! ABRAZOS
Det har gaatt en uke siden min helg alene hjemme, men har ikke orket aa skrive foer naa ;-P Helga var toppers. Jeg hadde det skikkelig bra. Paa loerdag kom Raúl og hentet meg kl. 16:00, og saa tok han meg med rundt i byen og viste meg forskjellige steder som var verdt aa se. Foerst dro vi til et gigantisk meksikansk flagg de har her med "utkikksposter" omkring. Flagget er plassert paa toppen av et slags minifjell midt i byen. Saa vi var der en liten stund og saa paa utsikten over byen. Det var ganske kult aa kunne se hele, eller store deler av, byen. Etterpaa tok han meg med paa toget;D Han spurte om jeg hade tatt det foer, og siden jeg ikke hadde det saa ville han ta meg med paa en liten tur. Saaaa, etter toget dro vi til Macro Plaza og vandret til veis ende og tilbake. Men det gikk ikke saa altfor smertefritt.... Smarte meg tenkte selvfoelgelig ikke paa at det var mulighet for at vi skulle gaa saa mye som vi skulle. Saa jeg hadde hyret meg med hoeye heler............... Trenger jeg si mer? Allerede da vi begynte aa gaa begynte foettene aa verke. Jeg pinte meg gjennom hele vandringen til vi var framme ved veis ende, med noen hvilepauser underveis. Men da vi skulle begynne paa veien tilbake klarte ikke foettene mine mer. Saa, jeg tok av meg skoene og vandret barbeint. Raúl syntes skikkelig synd paa meg og sa han ikke kunne fatte at jenter alltid tar paa seg hoeye heler naar de vet at det oedelegger foettene. Haha.... Og gentleman som han er saa tilbydde han seg aa baere dem for meg. (: Han er virkelig snill er han. Men til tross for mine oedelagte foetter saa hadde jeg det veldig bra. Tiden gikk og det ble moerkt paa vandringen tilbake. Saken var den at vi maatte gaa til toget for aa ta det tilbake til bilen, saa jeg vandret barbeint rundt i Mexicos gater. Jeg foelte meg litt dum, ja. Da vi kom til toget hadde vi ikke pesos i mynter, noe vi trengte for aa ta toget. Saa vi tok en taxi i stedet. Off.... Da vi var vel inne i taxien, skulle Raúl ha meg til aa forklare veien for taxisjaafoeren. JA, selvfoelgelig paa spansk. -_- Saa han forklarte meg hva jeg skulle si og naar, og det gikk jo paa et vis. Applaus for meg. Da vi kom til bilen spurte han meg om jeg ville vaere med han hjem og paa en fest senere. Saa vi dro hjem til han og jeg fikk moete familien hans som er utrolig hyggelige. Etterpaa saa vi en film, men da vi skulle paa festen var vi begge saa troette saa han kjoerte meg bare rett hjem og han skulle bare stikke en snartur innom festen. Ogsaa spurte han meg om jeg ville komme aa spise lunsj sammen med han og familien dagen etter, paa soendagen :) Aaaah, saa snilt :) Og i tillegg spurte han meg om jeg ville vaere med paa konsert paa soendaskvelden. Saa jeg kjedet meg ikke den helga! Noe jeg hadde fryktet for. Paa soendaen hentet han meg kl. 15:00. Vi dro for aa spise, og etterpaa hadde han noen lekser han maatte gjoere. Han maatte visst lese noen sider i ei bok, saa han fikk meg til aa lese for han. Ja, spansk naa ogsaa. Jeg fikk litt panikk, men han insisterte paa at jeg skulle lese. Saa jeg leste. Og han sa han var imponert over hvor bra uttale jeg hadde. Fantastisk! Kanskje jeg kommer til aa laere spansk alikevel? Og naa har vi en deal om at jeg skal lese for han hver gang han har lekser. Koselig. Etter en stund kjoerte vi for aa hente en kompis av han, som faktisk er counselor i AFS han ogsaa. Og saa dro vi paa konserten: Manu Chau! Det var dritkult. Jeg visste hvem det var paa grunn av spanskklassen i 1. klasse. Noen som husker den sangen vi hoerte paa: "Me gusta la mañana, me gustas tú"? Ja, de spilte den sangen. + maaange andre utrolig fengende laater. Det ble ganske seint foer vi kjoerte hjemover, og jeg kom bare et par timer foer familien min kom hjem fra bryllup. Ja, det var vel det helga bestod av.
Mandagen etter skolen dro vi til Laredo igjen. Vi overnattet hos noen venner av vertsfamilien min som bor der. Tirsdagen gikk selvfoelgelig med til shopping. Det er det man gjoer i Laredo. Saa dagen gikk med til hinking og halting rundt paa kjoepesenter for min del (foettene mine verker fremdeles). Saa jeg slapp skolen den dagen;)
Og i dag (loerdag) har jeg vaert hos frisoeren og endelig faatt orden paa manken. Det ser ikke saa altfor fint ut, og noe ble litt i korteste laget. Men det var helt noedvendig. Saa naa skal jeg vente paa at det vokser og gror ut igjen;) Klippen kostet meg 40 kr. Merk mine ord: 40 kr.! I kveld skal jeg paa besoek til ei jente fra skolen. Og ja! I dag kom pakken fra dere, mamma og pappa. Takk saa mye. Snakkes!
En ting til: Jeg har tatt hull i navlen. Mohahahah! Og mamma: Jeg lever fortsatt.
Ja, naa har folket dratt og jeg er alene hjemme med maiden. Saa hvis jeg naa trenger noe eller skal kommunisere, saa maa jeg troe til med spansk-skillsene mine. Hushjelpen kan nemlig ikke et ord engelsk :S Det er litt scary.... Men jeg ser paa det som en mulighet til aa praktisere spansken. Haha.... Etter skolen i dag kom Carlos og hentet meg foer vi kjoerte til H-E-B for aa handle matrasjonen min for helga. Jeg skal kose meg med is og kaker og Adrianas pumpkin pie! Mmmmmmm. Hushjelpen er her til i morgen foer hun drar for helga, saa da er jeg aaall by myself. Men jeg klarer meg vel. Jeg har naa faatt utlevert noekler til huset, og det foeles veldig godt fordi jeg da kan foele meg fri til aa forlate og komme som det passer meg og ikke hver gang trenge aa ringe paa i mitt eget hus for aa faa hushjelpa til aa komme og aapne for meg. I morgen drar jeg som tidligere nevnt ut med Raùl, og paa kvelden drar jeg mest sannsynlig for aa se film med noen venner. Saa jeg slipper aa vaere stuck i huset. Paa soendagen var det egentlig meningen at jeg skulle i bursdagsparty, men det er heller tvilsomt i og med at ingen kan kjoere og hente meg. Kjedelig.... Btw: Laredo igjen paa mandag! :DD Yesss. Carlos sa i sta at han og Adriana skal dit igjen og at jeg kan vaere med hvis jeg vil. Og SELVFOELGELIG vil jeg! Vi drar etter (-_-) skolen paa mandag og blir over til tirsdag, noe som betyr fri fra skolen paa tirsdag ;-) Jepp. Naa sitter jeg nede i stua og skriver blogg mens jeg saann halvveis ser paa TV. Aner ikke hva jeg skal slaa i hjel kveldstimene med....
